Tidlig i juni skrev Aftenposten om trærne langs veien som dør. Forsker Per Anker Pedersen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har siden da arbeidet med å kartlegge skadene for Statens vegvesen. Han har funnet at omfanget er betydelig større enn tidligere år:

De hardest rammede strekningene er E6 i Akershus og Østfold og E18 i Akershus, Buskerud og Nordre Vestfold. Landskapsarkitekt ved E6-prosjektet i Østfold, Kristin Berg, er bekymret:

- Det er et dramatisk skadebilde. Vi har over tid jobbet med å finne arter som bedre tåler veisaltingen, men nå ser vi at til og med de mest hardføre artene har problemer, sier hun.

Langs E6 i Østfold (en strekning på rundt seks mil) fjerner Veivesenet nå trær verdt mellom tre og fire millioner kroner.

- Disse trærne har vi vurdert at det ikke er håp for. Andre steder fjerner vi trær, men prøver oss på nye arter. Trær som ikke er totalskadede prøver vi å redde ved å beskjære dem, forklarer Berg. Hun legger ikke skjul på at spørsmålet om en i det hele tatt skal ha trær langs motorveien, melder seg. Per Anker Pedersen ved UMB har følgende forklaring på de omfattende skadene:

- Jeg mener helt klart det er saltet som ødelegger trærne. Det legger seg som en film på knopper og bar slik at disse tørker ut og dør. Når kjøretøyer passer i stor hastighet hvirvles det opp små, saltholdige vanndråper som transporteres langt ut i landskapet.

- Hvorfor er skadene så ille nå i 2010?

- Det stabile, kalde været vi har hatt i vinter kan forklare en del. Det kan bli en sterkere saltløsning på veien når det saltes i kaldt vær og vi har ikke hatt mildværsperioder, der regn vasker bort saltet fra bladene.

Dobling

Sesongen 2004/05 brukte Statens vegvesen 100000 tonn salt på norske veier. De siste to sesongene har det årlig gått med 200000 tonn salt. Vi spør fungerende avdelingsdirektør i Vegdirektoratet, Erik Norstrøm, hva økningen skyldes.

- Vi har et større fokus på fremkommelighet og sikkerhet og har økt antall kilometer som saltes for å få bar vei. Større svingninger rundt null grader kan også ha ført til at vi har saltet oftere.

- Hvilke alternativer finnes til salt?

- Det finnes andre typer kjemikalier, men de har også skadevirkninger på naturen og bilene. Vi bruker salt for å få bar vei på enkelte strekninger og vi ser det ikke som aktuell politikk i dag å slutte med salting.

Veivesenet jobber med prosjektet saltSMART for å se hvordan saltet kan spres på en best mulig måte. Per Anker Pedersens kartlegging av skadeomfanget i år vil gå inn i grunnlaget for en videre saltpolitikk.

I 2003 og 2006 observerte han omfattende skader, og trodde det var unntaksår, men 2010 er verre.

- Jeg har forsket på vegetasjonen langs veiene siden midten av 80-tallet, og jeg har aldri sett så omfattende skader, sier Pedersen.