Til kamp mot hundekjeks

Det vil bli en lang stillingskrig, der våpen som ugresshakke, plantevernmidler og sauer vil bli brukt.

Vakker er den og seiglivet. I blomstringstiden preger de store hvite blomstene omgivelsene. På få år har hundekjeks endret det norske kulturlandskapet.

Vrien å knekke.

Hver plante produserer opptil 10000 frø, som villig skaper nye planter. Den solide og gulrotformete roten er motstandsdyktig mot det meste. Historiene er mange om hva hundekjeks egentlig overlever av gift, diesel og salt. Eller som en bonde sa det: «Det nytter ikke en gang å skyte den».

Med penger fra Norges forskningsråd og avtalepartene i jordbruksoppgjøret har kampen for å bekjempe hundekjeks nå startet. Bioforsk Nord er prosjektleder, og forskningssjef Espen Haugland gjør som enhver hærfører: Han starter med å analysere sin fiende for å finne eventuelle svake punkter.

–Gjennom de siste 50 årene har hundekjeks etablert seg over hele landet. Nå er den blitt en ugressversting som gjør skade på bøndenes avlinger, sier Haugland.

Han påpeker at man vet svært lite om hundekjeks, og et fireårig prosjekt som nå starter, skal både skaffe kunnskap og lage en bekjempelsesplan.

–Også internasjonalt er det liten kunnskap om hundekjeks. Det vi gjør nå er nybrottsarbeid innen denne typen forskning, sier han.

Det man allerede vet er at det er svært vanskelig å bli kvitt hundekjeks. Den øker eksplosivt i antall, blant annet siden bøndene nå sprer mer gjødsel enn før, og hundekjeks er glad i nitrogen. Spesielt jorder som ikke er høstet de siste årene, er på sensommeren helt hvite av hundekjeksblomst, og den formerer seg raskt.

Dyr dreper.

Ugressverstingen sprer seg både via rot og frø. Spesielle plantevernmidler kan ta knekken på den, men de må benyttes mens planten er ung. Husdyr på beite, som sau og geit, spiser også unge planter. Hageeiere anbefales å bruke et spesielt redskap for å få opp det meste av roten. Om man bare kapper planten, kommer den opp igjen og igjen.

Haugland er forberedt på en stillingskrig som krever kløkt og tålmodighet. Bekjempelsen skal være effektiv og samordnet over hele landet.

–Man må fjerne roten mens planten er ung. Gjør man det etter at den har satt frø, er det for sent, sier forskningssjefen.

Prosjektet skal vare i fire år og ledes av Bioforsk Nord i Tromsø. De har pekt ut tre steder i Nord-Norge der man skal teste ut metoder, og myndighetene over hele landet følger spent med på resultatet.

Hindre spredning.

–Det å finne frem til effektive tiltak er god bygdeutvikling fordi hundekjeksen er en problemart for vårt historiske kulturlandskap, sier Stina Nordbak, rådgiver hos Fylkesmannen i Finnmark. Hun håper at man kommer frem til tiltak som kontrollerer veksten og hindrer spredning.

Råd, forslag? Si din mening!