Hittil har produksjon av biodrivstoff i stor grad vært basert på energirike matplanter som mais, sukkerrør og andre nytteplanter med mye sukker, stivelse og vegetabilsk olje. Denne produksjonen er omstridt, siden den omgjør mat til drivstoff. Nå kan ny forskning i Tromsø åpne for andre generasjon grønt drivstoff, basert på unyttige plantematerialer.

Avfallsprodukter fra landbruket eller hurtigvoksende ugress som hundekjeks er i prinsippet meget godt egnet for produksjon av miljøvennlig energi.

Professor Kirsten Krause og stipendiat Hanne Risan Johnsen ved Institutt for arktisk og marin Biologi ved Universitetet i Tromsø har i flere år undersøkt hvordan celler hos vanlige planter og snylteplanter kommuniserer med hverandre og med omverdenen. De har gått bredt ut i sin grunnforskning og har fulgt andre interessante spor som har dukket opp underveis.

Snylter.

Parasittene, snylteplantene, har opptatt forskerne. Dette er planter som kun lever av andre. De har ikke røtter og ikke blader, og henter sin næring fra vertsplanten. Snylterne inntar vertsplanten i løpet av kort tid og suger ut all næring. Snylteren blomstrer, mens verten dør.

– Snylteplanter skaper store problemer for blant andre bønder i Asia. De dreper avlingene, og den mest effektive måten å bli kvitt dem på, er å brenne all jordbruksjord, sier Krause. Hun ser nå muligheter for at slike parasittvekster skal komme til nytte.

– I prosessen med å komme inn i vertsplantens celler, bruker snylterne noen helt spesielle enzymer som til nå bare har vært kjent fra mugg og sopp.

Effektive.

– Disse enzymene bryter ned celleveggene i vertsplantens stengel med høy effektivitet, slik at snylteren kan etablere sugerør for opptak av vann og næring, sier hun. Krause ser for seg at disse enzymene vil fremskynde nedbrytingsprosessen, slik at biodrivstoff både kan produseres av unyttig plantemateriale og at prosessen krever mindre energi.

I klimalaboratoriet har Krause og Johnsen hentet inn fem forskjellige snylteplanter fra Asia og Afrika for å utforske enzymaktiviteten. Disse er plassert på pelargonium, en stueplante de fleste kjenner som geranium.

Beskrivelsen av dette nye enzymet har skapt stor interesse blant biodrivstoffprodusenter. Forskerne fra Tromsø skal senere i sommer til USA for å diskutere videre arbeid med kolleger ved flere universitet.

Energipris.

Tidligere i sommer fikk Krause og Johnsen Olje- og energidepartementets Energipris for 2010 for sitt arbeid med alternative energikilder.

– Det de har kommet frem til, er helt nytt og svært interessant, sier koordinator Christer Heer Skotland ved Senter for fornybar energi. Han satt i juryen som utdelte Energiprisen 2010, og ser store muligheter med oppdagelsen.

– Takket være dette enzymet kan alle typer planteavfall omdannes til biodrivstoff. Prosessen vil bli enklere, og mye av det vi i dag ser på som avfall, kan bli til grønn energi, sier han.