Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Her nordvest for Rjukan ønsker grunneier Gunnar Tveito å bygge et uthus til rakefiskproduksjon. Han frykter at det blir umulig med en ny forvaltningsplan.

    FOTO: PRIVAT

Fjellbønder frykter for livsgrunnlaget

Grunneiere reagerer skarpt på forslaget om at ingen får bygge mer enn 45 kvadratmeter på Hardangervidda.

En ny forvaltningsplan for verneområdene på Hardangervidda ligger nå til godkjenning hos Direktoratet for naturforvaltning (DN). Grunneierne mener de er blitt overkjørt.

– Disse reglene hindrer oss i å leie ut jakt- og fiskerettigheter, de hindrer oss i å lage gode utmarksprodukter, og de vil føre til redusert inntjening for fjellbøndene, sier Johann Vaa i Hardangervidda grunneiersamskipnad.

Grunneierne varsler at de ikke føler medansvar for planen, og at de ikke vil akseptere den uten endringer.

De reagerer skarpest på forslaget om at ingen får bygge mer enn 45 kvadratmeter, inkludert uthus. Dette gjelder også ved tilbygg og ombygging.

Rundt halvparten av grunnen til Hardangervidda nasjonalpark og omliggende verneområder er privateid. Nå frykter grunneierne for fremtiden. De hadde håpet på en oppmyking av dagens regler, men opplever at reglene strammes inn.

– Fylkesmennene og DN har ikke hørt på oss når de har laget planen. De saboterer Stortingets vedtak om at det skal være mulig med mer næringsvirksomhet i nasjonalparkene, sier Vaa.

Turisme og næring

Stortinget vedtok i 2002 at det skal legges til rette for mer turisme og næringsvirksomhet i verneområdene. I den såkalte fjellteksten, som Stortinget vedtok, er målet at verneområdene skal skape arbeidsplasser og verdiskapning i fjellbygdene, og slik styrke legitimiteten til vernet.

Vi ønsker å bygge nøkterne driftsbygninger Gunnar Tveito, grunneier

En av dem som blir rammet, er grunneier Gunnar Tveito i Tinn i Telemark. Han driver med tradisjonell produksjon av rakefisk ved Langesjå nordvest for Rjukan. Der ønsker han å bygge et anneks til en hytte for å kunne drive fiske samtidig som han legger til rette for rypejakt. Han har allerede fått nei til å bygge 24 kvadratmeter, nå søker han om å få bygge 19 kvadratmeter. Med de nye reglene frykter han at han ikke får lov til å bygge noen ting, siden den gamle hytta hans er 42 kvadratmeter.

– Regelverket blir veldig plundrete. Vi ønsker å bygge nøkterne driftsbygninger, ikke palasser i fjellet, sier Tveito.

Skeptiske ordførere

Også ordførerne i kommunene på Hardangervidda er skeptiske til planen. I et møte med Miljøverndepartementet ba de statssekretær Heidi Sørensen presse DN til å gå i dialog med grunneierne.

– DN må ta innover seg hva brukerne og grunneierne på vidda ble lovet da nasjonalparken ble opprettet, sier Solfrid Borge, ordfører i Ullensvang og leder for ordførerutvalget for Hardangervidda.

Grunneierne får også støtte fra lederen i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Erling Sande (Sp).

– Hvis det er slik at forvaltningen legger seg på en praksis som er annerledes enn den som Stortinget har lagt opp til, så må de slutte med det. Fjellteksten står fast. Det skal være mulig å drive med tradisjonell næringsvirksomhet dersom det ikke er i strid med verneinteressene, sier Sande.

Fylkesmennene i Hordaland, Telemark og Buskerud har laget planen sammen med fylkesvise tilsynsutvalg. De har ikke klart å bli enige på flere punkter i planen, som ble sendt til DN i april. Videre har planen vært til faglig gjennomgang hos DN, der den også skal endelig godkjennes.

DN har ikke vært tilgjengelig for kommentar.

Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

Europas største høyfjellsplatå. Vernet med nasjonalpark og to landskapsvernområder i 1981. Bruken er regulert med en forskrift og en forvaltningsplan. Forvaltningsplanen er fra 2003. Det er ventet at den blir erstattet med en ny til høsten. Hardangervidda har Europas største villreinstamme.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger