Les mer:

I oktober 2003 fikk to brødre av uigursk opprinnelse medhold i klagen på asylavslag hos Utlendingsnemnda (UNE) og opphold i Norge. Begrunnelsen var at uigurene fra Sentral-Asia risikerte forfølgelse på grunn av sin tilknytning til den radikale islamistiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir.

Siden da har minst fire andre islamistmedlemmer fra samme område fått opphold, viser en gjennomgang Aftenposten har foretatt av klager som har vært behandlet i nemnda. Én av de seks fikk opphold fordi han greide å overbevise UNE om at han virkelig hadde vært aktiv for Hizb ut-Tahrir i hjemlandet.

Bakgrunn fra islamistbevegelser kan nemlig i seg selv være grunn til å få opphold i Norge.

Risikerte tortur

– Utlendingsnemnda vurderer om de risikerer forfølgelse eller umenneskelig behandling i hjemlandet på grunn av sin religiøse eller politiske overbevisning, sier informasjonssjef Bjørn Lyster i UNE. Han påpeker at i en av de konkrete sakene var vurderingen at klageren «risikerte bl.a. tortur hvis han ble returnert».

To av de tre siktede i den pågående terrorsaken i Norge, usbekiske David Jakobsen (31) og uigurske Mikael Davud (39), har bakgrunn fra Sentral-Asia, der den internasjonale gruppen Hizb ut-Tahrir har sterkest fotfeste.

Ingen av forsvarerne vil kommentere om de to mennene er eller har vært medlemmer av Hizb ut-Tahrir.

– Min klient benekter å ha hatt noe å gjøre med noen organisasjon som står på FNs terrorliste, sier Carl Konow Rieber-Mohn. Han forsvarer Davud, den antatte hovedmannen i den pågående terrorsaken.

Antidemokratisk

Hizb-ut Tahrir står ikke på FNs terrorliste, men skal ha fostret radikale aktivister som 11. september-bakmannen Khalid Sheikh Mohammad og den drepte Al-Qaida-lederen i Irak, Abu Musab al-Zarqawi.

Kamran Bokhari forsker på terror hos den amerikanske tenketanken Stratfor. Han har selv brutt med en radikal utbrytergruppe fra den samme bevegelsen.

Eksislamisten forklarer at man har sett eksempler på at medlemmer har forlatt det radikale partiet i frustrasjon over at gruppen ikke bruker terror. Siden har de oppsøkt voldelige islamistgrupperinger med tilknytning til terrornettverket Al-Qaida.

– Hizb ut-Tahrir har en veldig radikal agenda. De er kompromissløse motstandere av demokrati, som de mener er uislamsk. Siden de ble stiftet i 1952 har de kjempet på tvers av landegrensene for å gjenreise kalifatet, en verdensomspennende islamsk stat. Her har Al-Qaida de siste tiårene kommet etter.

– Hvorvidt enkelte likevel er tilhengere av voldsbruk, er omdiskutert, skriver UDIs Landinfo i sitt notat om Usbekistan. 80.000 av Hizb-ut Tahrirs medlemmer kommer fra Usbekistan.

Rutiner

Både UNE og Utlendingsdirektoratet varsler Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i slike saker.

– Det finnes rutiner om varsling fra UNE både hvis det dukker opp opplysninger om mulig involvering i alvorlige forbrytelser før ankomst til Norge og indikasjoner på fremtidig fare her i Norge, sier informasjonssjef Bjørn Lyster i UNE.

Han presiserer at det «heldigvis handler om svært få saker». Også UDI sier de har klare rutiner i slike saker.

Likevel har utlendingsforvaltningen ingen nøyaktig oversikt over hvor mange radikale islamister som har fått opphold de siste årene.

I mai i fjor skrev Aftenposten at minst syv talibanere har fått opphold i Norge det siste året, og det er avslørt at flere har løyet på seg terrorhandlinger for å øke sjansene for asyl.

– Hva synes du om at radikale islamister får asyl i Norge?

Per-Willy Amundsen, innvandringspolitisk talsmann, Frp

– Det er ikke ønskelig i det hele tatt. Radikale islamister bør aldri få statsborgerskap, og bør aldri få oppholdstillatelse. Det viser at hele flyktningebegrepet blir utfordret. Når man tenker på en flyktning, tenker vi på en som kjemper mot diktatur, som ønsker demokrati og frihet. Vi tenker ikke på en flyktning som en som ønsker å innføre ennå verre terrorregimer enn dem de flykter fra. Dette er med på å undergrave hele asylprinsippet, og er noe jeg vil jobbe imot.

Lise Christoffersen, innvandringspolitisk talskvinne, Ap

– Det går ikke an å si at fordi du tilhører en bestemt retning i islam, så har du ikke asylrett. Det må være en vurdering av den enkelte situasjon fra det landet som vedkommende flykter fra. Det vi vurderer, er om den som flykter har behov for beskyttelse i Norge, og da må menneskerettighetene være det viktigste. Vi bindes av internasjonale konvensjoner, der utgangspunktet er å vurdere den enkeltes situasjon.

Ola Borten Moe, innvandringspolitisk talsmann, Sp

– Hvis vi gir opphold til folk fordi de er radikale islamister, så er det helt meningsløst og noe vi må slutte med så fort som mulig. Det er ingen grunn til å få flere av det kaliberet hit enn det vi åpenbart har allerede. Spør du meg, så er det å være islamist en god nok grunn til avslag. Det kan være gode, legitime grunner til at myndighetene forfølger disse menneskene, hvis de ikke følger spillereglene.

Geir J. Bekkevold, innvandringspolitisk talsmann, KrF

– Det som er viktig med vår asylpolitikk, er at de som har krav på beskyttelse – fra tortur, eller lignende – er de som får opphold i landet. Når vi gir beskyttelse til de som forfølger, de som driver med terrorhandlinger, da virker det som om vi snur problemstillingen på hodet. Hvis det er slik at noen har påberopt seg medlemskap i terrororganisasjoner for å få opphold i Norge, virker det helt meningsløst.

Akhtar Chaudhry, justis-politisk talsmann, SV

– Utgangspunktet for oss er at asylinstituttet er rettet mot den som opplever forfølgelse, tortur, voldtekt eller en annen type undertrykkelse. Det gir mennesker rett til å søke asyl, og hver sak skal bli behandlet individuelt og vurderes deretter. På den andre siden så liker ikke SV radikale bevegelser, i den forstand at de bruker vold, men det er totalt forskjellige ting. Det ene er å mene at vold ikke er tillatt for å nå politiske mål, det andre er om noen er forfulgt – da skal man få beskyttelse.

Trond Helleland, innvandringspolitisk talsmann, H

– Det er svært viktig med en veldig nøye prosess for å vurdere asylgrunnlaget, men asylinstituttet er et universelt institutt som er vanskelig å overprøve. Er du forfulgt og står i fare for å bli torturert og drept i et land, så vil det veie tungt for å få asyl. Det å begynne å skille mellom islamistiske grupper og andre forfulgte grupper, vil være en vanskelig menneskerettighetsvurdering. En islamists liv er like viktig som et annet liv. Derfor må vurderingen gjøres på individuelt grunnlag.