• Kommentar:

Mariken Solberg (24) fra Oslo er blant dem som har ombestemt seg. Etter å ha begynt på en bachelor i samfunnsøkonomi, hoppet hun over til samfunnsgeografi.

Denne graden fullførte hun på normert tid i våres. Nå er hun imidlertid lei samfunnsfagene, og begynner etter planen på jus til høsten.

– Jeg var usikker på hva jeg ville da jeg begynte, og ønsket å prøve litt forskjellig, sier hun.

– Er du sikker på at du vil bli jurist nå?

– Jeg prøver og ser. Hvis ikke jeg liker jus, får jeg prøve å finne en annen master jeg liker.

Mange bytter

38 prosent av studentene ved Universitetet i Tromsø (UiT) som begynte ved Humanistisk fakultet høsten 2006 har siden byttet til et annet studieprogram.

Ytterligere 30 prosent av dette studentkullet har sluttet ved UiT. I sum var det bare 25 prosent av dem som høsten 2006 ble immatrikulert, som tre år senere fortsatt studerte det samme.

Mange studenter tviler - for så å begynne med andre fag. ILLUSTRASJONSFOTO: CORBIS

Tall fra Universitetet i Oslo (UiO) forteller en lignende historie. Litt over 20 prosent av studentene ved Historisk-filosofisk og Samfunnsvitenskapelig fakultet byttet studie, og ytterligere 15 prosent droppet helt ut av høyere utdanning.

Det går frem av en undersøkelse blant studentene som høsten 2006 ble tatt opp til åtte ulike studieprogrammer ved fakultetene.

Det finnes ingen nasjonale tall for hvor mange studenter som i løpet av studietiden bytter studieretning. I den mest omfattende undersøkelsen, utført av Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning i 2005, oppga mer enn halvparten at de har endret studiemål.

Gratis å ombestemme seg

Kjetil Storesletten, professor i samfunnsøkonomi ved UiO, reagerer på tallene.

– Det at det er gratis å studere, gjør at man ikke nødvendigvis tar gjennomtenkte valg. Det koster jo ingenting å ombestemme seg. Det er ikke rettferdig at skattebetalere sponser studenter som ikke kan bestemme seg, sier han.

Han mener både studieveiledningen og Lånekasse-politikken må endres.

– Studentveiledning handler i dag om å spørre studenter hva de ønsker, ikke hva samfunnet trenger. Informasjon om hva slags jobber som faktisk finnes, utelates til fordel for selvrealisering, sier Storesletten.

Professoren mener de millionene som i dag brukes på markedsføring av studiesteder i stedet bør brukes på å opprette en database hvor man ved hvert studium kan lese av hvor mange tidligere studenter som har fått jobb, hvor de jobber i dag og deres lønnsnivå.

Lavt tempo

For mange betyr endret studieretning også en forlengelse av studietiden. I 2008 avla norske studenter i gjennomsnitt 41,4 studiepoeng, altså to tredjedeler av de 60 studiepoeng som er normert for en fulltidsstudent.

En bachelorgrad, som er ment å ta tre år, tar i gjennomsnitt nesten fire og et halvt år å fullføre. Den kostnaden synes Storesletten studenten, og ikke staten, bør ta.

– Etter tre og fem år, på henholdsvis bachelor- og mastergrad, bør stipendandelen falle bort hvis studenten ikke følger normert studieprogresjon. Muligheten for studielån bør bestå, men stipendet bør reserveres de målrettede, sier han.

En slik ordning vil bety større studielån for de fleste masterstudenter. Aftenposten fortalte i mars at bare én av fem masterstudenter fullfører på tiden.

Angrer ikke

Mariken Solberg tror flere bachelorstudenter ville fullført, dersom lavere og høyere grad ble tilbudt uavhengig av hverandre, slik som i USA og England.

- Grunnen til at jeg nå starter med en femårig mastergrad i jus, og dermed studerer tre år lenger enn jeg behøver, er fordi det ikke finnes noen fleksible løsninger for å kombinere ulike bachelor- og mastergrader i Norge, sier hun.

– Hvordan har du opplevd studieveiledningen?

– Jeg har egentlig bare fått hjelp til å sette sammen emnekombinasjoner. Veilederne kan bli flinkere til å bevisstgjøre oss tidlig på hva vi egentlig vil.

Fordi jus er et profesjonsstudium, får Solberg ikke godskrevet noen av studiepoengene fra Blindern.

– Har du kastet bort tre år?

– Nei. Uansett hva man studerer, lærer man å ta til seg kunnskap, noe som er nyttig, sier hun.

Vil styrke studieveiledningen

De to yngste stortingsrepresentantene mener begge at studieveiledningen må opprustes.

– Hverken rådgivningstjenesten i ungdomsskolen eller på videregående er god nok. Det bør kreves at de som gir karrièreveiledning har utdannelse som rådgivere. Arbeidsmarkedet og studietilbudet forandrer seg for hvert år, og elevene trenger grundig informasjon for å ta gode valg, sier Mette Hanekamhaug (Frp).

– Dagens ordning, der rådgivere både tar seg av sosialpedagogikk og karrièreveiledning, er uheldig. Det blir altfor kort tid til samtaler med hver enkelt elev, sier Anna Ljunggren (Ap).

– Finnes ikke fasitsvar

– Det er sikkert mulig å redusere antallet som ombestemmer seg litt, men hvor stor andelen bør være fins det ikke noe fasitsvar på. Det er viktigere å hindre at studenter faller helt ut fra høyere utdanning, sier Kyrre Lekve (SV), statssekretær i Kunnskapsdepartementet

– Er studieveiledningen god nok?

– Samarbeidet mellom videregående skoler og universiteter og høyskoler kan bli tettere og bedre, slik at elever i større grad blir kjent med hva høyere utdanning innebærer.

– Bør det ha en økonomisk konsekvens å ta feil valg?

– Dagens modell, som tillater noe slingringsmonn, er god. En viss andel omvalg må vi akseptere som positiv fordi studentene underveis blir bedre klar over sine evner og interesser. I en del fag er det ønskelig å avdekke hvem som ikke bør fullføre et studium og veilede dem over til noe som passer dem bedre.