Mer om saken:

- Før tenkte ikke folk at dette kunne skje. Risikoen for overgrep og maktmisbruk har fått en helt annen oppmerksomhet i ungdomsarbeid, leirtilbud og i lederutvelgelse hos oss. Åpenheten er større og terskelen for å si fra er lavere. Vårt utgangspunkt er at det som fortelles, er sant. Jeg tror at hvis det skjer overtramp nå, så vil det bli rapportert, sier Bernt Eidsvig, biskop i Oslo bispedømme og Trondheim stift i Den katolske kirke.

Eidsvig var ikke ansvarlig for saksbehandlingen, men tok over ansvaret for kirkedistriktet da Trondheim-biskop Georg Müller svært overraskende gikk av sommeren 2009. Müller var kontroversiell og upopulær blant en del, men den virkelige årsaken til avsettelsen var at han hadde tilstått seksuelt misbruk av en altergutt. Eidsvig sier han var frustrert over at sannheten ikke kom frem.

- Det ville vært bedre for alle, også for offeret og Müller, hvis vi straks kunne vært åpne. I dette tilfellet ville ikke fornærmede at årsaken til avgangen skulle bli kjent. Det var et klassisk dilemma. Forklaringen kirken ga, var i sannhetens grenseland. Men hvis vi hadde gitt pressen spor, er jeg redd offeret ville vært den som betalte prisen for sannheten.

Frykter flere overgrep

De fleste av meldingene om overgrep mot barn som kom i kjølvannet av Müller-Norsk biskop frykter nyesaken, er fra 1950–1960-årene.

- Müller-saken brøt lydmuren når det gjaldt rapportering. Det er positivt. Men jeg er bekymret over at vi ikke har fått meldinger som er nærmere oss i tid. Det siste tilfellet er nesten 20 år gammelt. Frykten min er at det finnes nyere tilfeller som vi ikke har fått kunnskap om. Dette er saker som det tar lang tid å bearbeide. Jeg vil henstille til alle som er krenket om å ta kontakt, sier Eidsvig.

Biskopen er i gang med å skrive brev til ofrene der han ber om unnskyldning på vegne av kirken. Noen ønsker ikke at deres etterlatte skal finne et brev som avslører at de er utsatt for overgrep, og har i stedet snakket med biskopen. De eldste sakene har gjort sterkest inntrykk.

- Dette er mennesker som i årtier har tiet om det som skjedde med dem. Det er forferdelig at barns tillit er misbrukt så ødeleggende at de aldri har kommet over det. Mange har fortrengt overgrep i lang, lang tid.

Færre prestestudenter

I år er det ingen fra Oslo bispedømme og Trondheim stift som starter katolsk presteutdanning. Samtidig har to prestestudenter tatt pause i studiene. Kirken hadde også flere utmeldelser enn normalt i april. Alt dette tolker biskopen tolker som utslag av Müller-saken.

- Statistikken viser at det helst er gutter fra 10-årsalderen som er overgrepsoffer i den katolske kirken. Hvorfor?

- Det er nok et fellestrekk for seksuelle overgrep i religiøse sammenhenger. Jeg tror det handler om en underutviklet homofili blant overgrepsmennene. De ser ut til å ha en dragning mot religiøse miljøer, men dette er et svakt fagfelt i psykiatrien.

- Blir pedofile tiltrukket av prestestillinger i den katolske kirken?

- Vi vet at pedofile i sin alminnelighet tiltrekkes av miljøer der de kan ha samvær med barn. I tillegg kommer det et religiøst element, at noen har en forestilling om at de skal heve seg over de kjødelige lyster hvis de går inn i en geistlig stilling. Forskning i USA viser at en del gjør denne kortslutningen.

Biskopen mener det kan være gode grunner for å vurdere sølibatet, men ser ingen direkte sammenheng mellom sølibatet og seksuelle overgrep mot barn.

- Folk blir ikke seksuelt umodne eller pedofile av sølibatet.

Tettere nettverk

For å styrke beredskapen mot overgrep, vurderer biskopen at hver menighet får en kontaktperson som bistår personer som forteller om overgrep.

- Jeg tror rutinene våre er gode. Men nettverket bør bygges ut sterkere, for eksempel med én kontakt i hver menighet. Disse må skoleres grundig for oppgaven.

Eidsvig mener det foregår en god siling av personer som ønsker å bli prest i den katolske kirke, men ønsker å styrke utdanningen.

- De som starter på presteseminaret gjennomgår en ganske grundig samtale med psykolog. Dette følges opp av en årlig samtale. Over halvparten av søkerne blir avvist fordi de ikke ansees som modne for tjenesten.

Når det gjelder studiet, vil Fagetisk råd vil komme med forslag til å styrke utdanningen for å bevisstgjøre de kommende prestene om sitt ansvar.

Kan trossetaushets-plikten

Plikten til å avverge overgrep går foran enhver taushetsplikt.

Siden 1902 har straffeloven hatt en paragraf som slår fast at alle har en plikt til å anmelde til politiet eller på annen måte forsøke å hindre at en straffbar handling blir begått (avvergingsplikten). Denne plikten ble skjerpet ved en lovendring som trådte i kraft 25. juni i år. Ifølge rådgiver Jan Eivind Norheim i Justisdepartementet må man ikke nødvendigvis varsle politiet. Loven legger heller ingen føringer for hvordan man prøver å avverge forbrytelsen.

- Holder det at presten forsøker å overtale den som sitter i skriftestolen?–Da må presten ha stor tro på at det vil avverge forbrytelsen. Det skal være et reelt forsøk på å avverge. Dette må selvfølgelig vurderes fra sak til sak, og sees i forhold til vernet barnet skal ha.

- Kan avvergingsplikten gå foran den absolutte taushetsplikten katolske prester har for det som sies i skriftemål?

- Avvergingsplikten for alvorlige straffbare handlinger går foran enhver taushetsplikt, selv om man må bryte interne religiøse regler, sier Norheim. Biskop Bernt Eidsvig tror ikke at loven i praksis vil trosse taushetsplikten.

- Loven har vi hatt siden 1902 uten at det har skapt problemer. Men skulle det oppstå en situasjon der en prest blir pålagt å bryte taushetsplikten, må presten ty til sivil ulydighet og ta følgene av det. Skriftemålshemmeligheten er en forutsetning for sakramentet og kan ikke settes til side. Skriftemålet er enten hemmelig, eller dødt, sier biskopen.