Les mer:

Regjeringen er i ferd med å innføre et EU-direktiv som vil gjøre det mulig å holde utlendinger uten lovlig opphold fengslet i halvannet år.

Det tilsvarer normalstraffen for væpnet ran.

Samtidig har Regjeringen sendt på høring et forslag om å senke beviskravet for fengsling av utlendinger med uklar identitet eller personer som kan unndra seg tvangsretur.

I dag må politiet bevise at det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at en person uten lovlig opphold vil unndra seg å bli sendt ut av landet. Etter det nye forslaget skal "grunn til å anta" være nok.

Beviskravet er lavere enn for fengslinger i straffesaker. Det betyr at det vil være enklere å få fengslet en avvist asylsøker enn å varetektsfengsle en person som er siktet for alvorlig straffbare forhold.

Advarer

- Å bli sittende opptil 18 måneder på senkede beviskrav ved identitetstvil er feil. Der bør derimot beviskravene skjerpes, sier advokat Arild Humlen, tidligere leder av Advokatforeningens lovutvalg for asylrett.

Han advarer mot at dette vil bli en sovepute for Politiets utlendingsenhet (PU), som har ansvar for å etterforske ID-saker.

- Etter min mening er fengsling ved ren identitetstvil i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), sier Humlen.

EMK er gjort til norsk lov med forrang over annen norsk lovgivning. Humlen mener at de som oppgir riktige opplysninger uten å bli trodd, risikerer å bli fengslet lengst. Humlen tror også det kan komme en rekke uriktige fengslinger.

Tiltakene fra Regjeringen er tenkt å avskrekke. Det mener Humlen er helt malplassert.

–Avskrekking er en del av strafferetten, men det har ingen ting å gjøre i en forvaltningssak om riktig ID, sier han.

Avskrekker

Justisminister Knut Storberget mener innstramningen er nødvendig. –Bevistema er vanskelig i saker med usikker identitet. Asylsøkeren kan selv bidra. Hvis vedkommende ikke gjør det, må det få følger. Halvannet års fengsel er lang tid. Men dette er regler som må til for å gjennomføre vedtak. Vi har sett at retur utsettes og må ha hjemmelsgrunnlag. Trussel om fengsling hvis de ikke samarbeider, er også et signal, sier Storberget. Han har foreløpig ingen idé om hvor mange som kan blir internert som følge av de nye reglene.

Landets foreløpig eneste interneringsleir er kriserammede Trandum ved Gardermoen. I fjor var 2795 personer internert her. I vår ble leiren periodevis stengt på grunn av fare for liv og helse. Arbeidstilsynet halverte belegget til 45 innsatte.

Flere leire

- Vi jobber nå med planer om utvidelse av Trandum leir, og noen bevilgninger er gitt. Det er mulig fengslene må ta noe av disse fengslingene, men vi vil vurdere bygging av nye leirer utover høsten. De som ikke skal være her, må reise ut. Har du fått et nei, skal det respekteres.

Det signalet vil Storberget sende til opprinnelseslandet til asylsøkere.

- Vi må vise at vi effektuerer vedtak og gir klare signaler. Dette er en humanisering av asylpolitikken, sier Knut Storberget.

Han frykter imidlertid et økende antall asylsøkere ved et mulig sammenbrudd i Dublin-avtalen som følge av finanskrisen i Hellas, Italia og Spania. Avtalen om retur av asylsøkere til førsteland kan forsvinne.

- Hvis det skjer, kan antallet asylsøkere eksplodere. Kanskje vi kan oppleve en tredobling, sier justisministeren.

- Tøyer strikken

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) synes Regjeringens forslag er bekymringsfullt.

-De åpner for å tøye strikken veldig langt for internering også i saker der det ikke er snakk om kriminalitet, sier Ingvald Bertelsen i NOAS.

Han viser til at forslaget innebærer økt meldeplikt og anledning til å holde folk under oppsyn. I tillegg foreslås det en utvidet adgang til ransakning for å finne reisedokumenter og penger.

- Kort sagt blir det økt kontroll. EU-direktivet med mulighet for å internere i halvannet år peker i samme retning. Tilsammen betyr dette at de vil benytte internering i mest mulig grad, hvis det er ønskelig, sier Bertelsen.

Han synes signalene fra den rødgrønne regjeringen er beklagelige.

- Norge skal gjøres minst mulig attraktivt for asylsøkere i fremtiden. Dette skjer ved at man innskrenker så mye som mulig. Jeg er redd for at resultatet blir at folk uten lovlig opphold går under jorden. Dessuten vil det bety økte utgifter til internering, sier Bertelsen.

Berit Lindeman i Den norske Helsingforskomité synes innstramningene er på sin plass, men advarer mot at utvidet adgang til fengsling blir misbrukt.

- Uklar ID er et stort problem, og den skjerpingen rammer ikke de som egentlig har behov for asyl. Men jeg tror reglene må praktiseres strengt slik at bruk av fengsel bare benyttes i enkeltsaker, sier Lindeman.