Best før 24.07.10. Hva gjør du med den halvfulle fløtekartongen som har gjemt seg litt bort i kjøleskapet bak en ketchupflaske og et salathode? Eller hva med de svindyre smakstomatene som du kjøpte for en uke siden, og som nå har fått noen små hvitgrønne prikker? Trolig går de rett i søppelet, i hvert fall hvis du er mellom 25 og 39. Er du over 60, ville du trolig ha spist tomatene før de ble dårlige, og brukt den utgåtte fløten til pannekakerøre.

Hvert år kjøper vi i snitt 234 kilo mat i form av fast føde. Av dette ender 58 kilo i søppeldunken. Dette er mat som kunne vært spist hvis den ble tatt bedre vare på, såkalt nyttbart matavfall.

Selv om butikker og matindustrien kaster store mengder mat, så står vanlige forbrukere for 80 prosent av maten som blir kastet.

Flere forskningsmiljøer i Norge har nå satt i gang et prosjekt som skal finne ut mer om matkastingen og tiltak for å gjøre at vi kaster mindre.

Kjøper for mye.

– Det er kjipt, men ja, vi kaster mat. Restene går ofte rett i søppelet. Jeg er på langt nær så flink til å planlegge og å lage restemiddag som min mor, forteller Kristine Myklevold. Datteren Mari skyver en liten handlevogn som er fylt med salat, grønnsaker og grillmat. De er på Centra på Høvik for å handle inn til grilling.

Hun forteller at hun følger datostemplingen slavisk. –Jeg tenker at det er ødelagt etter. Også kjøper vi ofte inn for mye. Her er i Bærum er det ikke sortering av matavfall, men når jeg er hjemme nordpå, hvor matavfallet blir sortert, så ser jeg hvor mye det blir.

– Jeg er vokst opp med at det ikke er bra å kaste mat. Jeg tror vi kaster mye fordi vi ikke klarer å planlegge, og fordi vi ikke kan lage restemat, sier Myklevold.

Holdbar til når?

Seniorforsker Ole Jørgen Hanssen ved Østfoldforskning har i flere år sett på hvorfor vi kaster mat. Hvordan forbrukerne kan kaste mindre mat er mest sentralt i det nye forskningsprosjektet til SIFO, Østfoldforskning og NOFIMA.

Folk mellom 25 og 39 er de som kaster mest, de oppgir i hvert fall det i undersøkelser. Mer impulskjøp og mer uforutsigbarhet skapt av tidsmangel og familiemønster er trolig årsaken til mer avfall, ifølge Hanssen.

Brød, frukt og grønnsaker står for de største mengdene av matavfallet. Utgått dato er den viktigste årsaken til at folk kaster mat. Det kommer frem i en undersøkelse for næringslivet og retursamarbeidet LOOP fra i fjor.

Best før.

– Mange forstår ikke forskjellen på best før og siste forbruksdato. De klarer ikke selv å avgjøre kvaliteten på maten. I gruppen mellom 25 og 39 år så er det dobbelt så mange som kaster mat på grunn av utgått holdbarhetsdato enn i aldersgruppene over. Av dem som oppgir å ha kastet yoghurt, sier 60 prosent at den ble kastet fordi den er gått ut på dato selv om dette er et «Best før»-merket produkt med holdbarhet utover datomerkingen, sier Hanssen.

Anne Marit Kinnerud holder på å stable bærepose på bærepose inn i bilen på parkeringsplassen utenfor Mega på Bekkestua i Bærum.

– Jeg bryr meg ikke om best før-datoen, jeg smaker på maten. Det er god margin på datostemplingen. Også bruker vi en del restemat, i kveld skal vi ha koteletter som ble til overs fra da vi hadde gjester, sier Kinnerud.

– Jeg synes det er trist og ille at det blir kastet så mye mat. I gamle dager kunne du få kjøpt daggammelt brød til halv pris, nå blir det isteden kastet.

Mindre pakninger.

Bedre kunnskaper, lengre holdbarhet og bedre emballasje kan redusere søppelberget. Hanssen mener for det første at det er nødvendig å gjøre folk bedre i stand til å vurdere kvaliteten på mat, uavhengig av datostempling.

– Vi trenger god, gammeldags heimkunnskap for å få dette tilbake, sier forskeren.

Mindre porsjonspakker og bedre lukkemekanismer er også tiltak forskerne skal se om kan føre til mindre matavfall.

Foreløpig har ikke forskerne tall som viser om vi i dag kaster mer enn før, men de mistenker at andelen mat som blir kastet øker. Mistanken er basert på at mengden våtorganisk avfall har hatt en sterk økning siden 1995, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Anne Marit Kinnerud har handlet til flere familiemedlemmer, hun bryr seg ikke om «best før» merkingen, men smaker på maten.

FOTO: Ingar Haug Steinholt

Forurenser.

Matkastingen fører til store miljøbelastninger.

Forskerne kaller matkastingen et stort samfunnsproblem. En av årsakene er at produksjon av mat gir store utslipp av klimagasser. Årlig tilsvarer produksjon av mat som blir avfall utslipp av klimagasser fra 160 000 personbiler. Maten vi kaster forårsaker langt mer miljøbelastning enn emballasjen som blir kastet.

Årlig kaster norske forbrukere 278 000 tonn mat. Hva skjer med dette?

– Det aller meste følger restavfallet. Mye går til forbrenning, og noe går til kompost, forteller seniorforsker Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning.

Miljømessig, så hadde det vært best hvis matavfallet gikk til produksjon av biogass. Slik kunne man årlig spart 50 000 tonn klimagassenheter, ifølge Hanssen.