Klokken har så vidt passert 07.00, og morgensolen kiler det duggfriske gresset i Frognerparken. Bortsett fra en ensom jogger og noen måker, ligger parken øde og forlatt. Men noe tyder på at det ikke var like folketomt her bare timer tidligere.

På gressmatten myldrer det av grillmatemballasje, tomme godteposer, brukte papptallerkener, ispapir og plastposer.

- Det er fælt å se hvor nonchalante enkelte kan være. De kan reise seg og gå fra kalaset sitt, uten å rydde noe som helst, sier Kaja Vemren Rygh, som nettopp har startet dagens vakt som søppelplukker i parken.

Selv om hun og kollegene har mest å henge fingrene i på forsommeren, da de kan plukke flere tonn søppel i parken på én dag, har hun mer enn nok å gjøre i dag også.

At ikke alle barn har like gode forbilder, synes åpenbart etter å ha ryddet i parkens lekeområde.

Bleiegrill

- Småbarnsforeldre kan være skikkelig kjipe. Vi finner ofte brukte bleier på grillen eller i gresset. Det er ikke særlig lekkert, sier hun.

Foruten dagligdagse ting som grillmatemballasje, matrester, uåpnet mat og flasker, finner hun overraskende mange sko og klær som folk har forlatt. I buskene ligger det alltid bæsj, og de mange sprøytespissene har fått ryddemannskapet til å gå med vernesko.

Men det hender også at hun finner finere ting som champagneglass, massasjeapparat, og ett helt brett med uåpnede Red Bull.

- En gang fant jeg et pass. Jeg har ennå ikke klart å spore opp eieren. Men jackpoten er å finne uåpnet øl. Da kan vi kose oss etter jobb, sier hun, og innrømmer at hun tross alt er veldig glad i sommerjobben sin.

Voksende søppelberg

Hvor mye søppel Friluftsetaten plukker opp utenfor byens søppelkasser, har etaten ikke oversikt over, siden alt ender i samme søppelbil. Men at mengden vokser for hvert år som går, er det ingen tvil om. I 2009 hentet de 1055,8 tonn søppel i friområdene etaten har ansvar for. Det er 38,8 tonn mer enn i 2007. Også driftsbudsjettene tyder på at Oslofolk blir stadig mer skjødesløse med avfallet sitt.

- Oslo kommune bruker rundt 120 millioner kroner på å rydde og tømme søppel, og da er husholdningsavfallet ikke tatt med, sier Ida Madsen Hestman, presseansvarlig i Friluftsetaten.

I park- og friområdene Friluftsetaten har ansvar, for er det satt ut ca. 500 søppelbeholdere, 28 engangsgrillkasser og 29 dypavfallsbeholdere. Likevel opplever søppelpatruljen at publikum etterlyser enda flere søppelbøtter. Når Aften spør folk i parken, får vi samme respons:

- Flere søppelbokser

- Mange av bøttene er fulle, slik at man må sette søppelet ved siden av boksene. Jeg tror flere og større søppelbokser ville gjort det enklere å holde parken ryddig, sier Fabio Fabietti, som har tatt med seg familien sin ut på morgentur i Frognerparken.

Det er Ida Madsen Hestman i Friluftsetaten uenig i.

- Friluftsetaten ønsker ikke å forslumme det estetiske ved parkene med mange små søppelbokser. Vår strategi er heller å bytte ut de mange mindre søppelbøttene med færre store dypavfallsbeholdere på strategiske steder i friområdene. Disse er ressursbesparende og mer miljøvennlige, samtidig som man slipper synet av mange søppeldunker i naturen, sier hun.

For sommerhjelpen Kaja Vemren Rygh har imidlertid en forsøplet park også sine positive sider.

- Det er en bivirkningen av at folk bruker parken til å hygge seg. Det gjør på en måte søppelet til hyggelig søppel, sier hun.

Når den nærmeste søppelbøtten er full, setter folk fra seg søppelet sitt ved siden av boksen i stedet for å gå til neste boks som kanskje er tom. Det setter måkene pris på, som har en hel natt på seg til å rote rundt i herlighetene.

FOTO: Strømdahl Monica

Usikker effekt

Med dance battle og hip hop vil Samferdselsetaten lære unge mennesker å treffe søppelbøtten. Men reklamemann Kjetil Try tror det er mer lønnsomt å ansette flere til å plukke søppel.

Etter at en spørreundersøkelse viste at det er ungdom og unge voksne som kaster fra seg mest søppel, startet Samferdselsetaten renholdskampanjen Pimp our city i 2008. Det første året prøvde de å få hip-hoperne til å bidra med en rap som inspirasjon til å holde byen ren. I år frir de til ungdommen med en interaktiv dance battle video. Budskapt er enkelt: Treff søppelkassen!

Ifølge Leif Arne Kristiansen, fungerende kommunikasjonssjef i Samferdselsetaten er det vanskelig å måle effekten av slike kampanjer. Men etter rapkonkurransen i 2008, ga en måling fra TNS Gallup gode resultater.

- Målingene viste at 82 prosent av målgruppen hadde fått med seg kampanjen, mens 61 prosent oppga at de likte den. Det var i overkant av hva man hadde forventet seg, sier han.

På tre år har Samferdselsetaten brukt tilsammen 2,6 millioner kroner på kampanjen.

Ifølge reklamemann Kjetil Try har etaten påtatt seg en nærmest umulig oppgave.

- Ungdommer er veldig vanskelige å nå. De har høye barrièrer mot påvirkning utenfra, og mange ulike aktører kjemper om å få tak i dem. Det er sikkert mulig å endre holdningene deres, men da skal man ha et godt budskap, god råd og ikke minst god tid, sier han.

Try tror mange offentlige etater litt for lettvint angriper et holdningsproblem med en kampanje. «Da føler de i hvert fall at de har gjort noe».

- I kommersiell sammenheng tilsvarer så små budsjetter mindre enn hva det koster å lansere en ny kaviartube. Jeg tror dessverre det hadde vært billigere å ansette flere folk til å plukke søppel, sier han.