Høyesteretts ankeutvalg opphevet fredag ettermiddag enstemmig lagmannsrettens kjennelse i fengslingssaken mot terrorsiktede David Jakobsen (31).

Dommerne i høyesterett radbrekker kjennelsene fra Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett.

- Enten så er saken bevismessig sett totalt svært tynn fra PST sin side. Ellers å må de ha begått en gedigen strategisk bommert når de da har unnlatt å tilkjennegi bevis som de sitter på, mener Arvid Humlen, én av de to advokatene til den angivelige hovedmannen bak terror-komplottet, Mikael Davud.

Svakheter

I kjennelsen fra Høyesterett viser dommerne til at lagmannsretten ikke selv har tatt noen selvstendig vurdering av terrorsiktelsen, men lagt til grunn at det finnes ukjente etterforskningsopplysninger som gir skjellig grunn til mistanke.

• Retten mener at det er svakheter ved mistankegrunnlaget mot Jakobsen.
  
• Høyesterett mener også at det utilstrekkelig at lagmannsrettin ikke lot Jakobsen forklare seg i retten.

- En domstol kan ikke fengsle på bakgrunn av bevis den ikke har sett, sier Jakobsens advokat, Kjell T. Dahl.

En domstol kan ikke fengsle på bakgrunn av bevis den ikke har sett. Kjell T. Dahl, advokat for terrorsiktede David Jakobsen (31).

- Viktig kjennelse

Den profilerte advokaten John Kristian Elden var medlem av Justisdepartementets metodekontrollutvalg, der spørsmålet om hemmelige politi-bevis ble drøftet.

- Dette virker som en prinsipielt viktig kjennelse. Det er et krav i norsk rett at det skal legges frem bevis for en dommer som både dommer og advokat har rett til å kommentere. Man kan ikke operere med hemmelige bevis eller mulige bevis, det er helt grunnleggende prinsipper. Det er ikke PST som fengsler folk. Da må dommeren vite nøyaktig hva det er som påberopes, sier Elden.

Han var også forsvarsadvokat for Arfan Bhatti, som ble tiltalt og frikjent for terror, fordi politiets bevis var for svake.

- Det er innlysende at man ikke kan legge vekt på en tro om at «de må jo ha noe». Det er en merkelig teori, mener Elden.

- Hele samfunnets prestisje ligger i en slik sak.

Hele samfunnets prestisje ligger i en slik sak. John Christian Elden, forsvarsadvokat

- Må være en feil

- Retten må bygge på de bevis som er fremlagt. De trenger ikke å se alt bevismaterialet, men de må se nok til at det oppfyller kravene om sjellig grunn til mistanke, sier professor i rettsvitenskap, Asbjørn Strandbakken.

- Lagmannsretten skriver at «det må være sider ved den gjennomførte etterforskningen det ennå ikke er redegjort for»?

- Det må jo være en feil, de kan ikke fengsle noen bygget på en antakelse. Det må være sannsynlig ut fra bevisene at det er begått en straffbar handling.

- Er det forsvarlig at så mye bevismateriale blir holdt tilbake?

- Det kommer veldig an på situasjonen. Hvis bevisene i tilstrekkelig grad sannsynliggjør en straffbar handling, kan det være forsvarlig.

Fikk ikke forklare

Ingen av de tre terrorsiktede har fått forklare seg for lagmannsretten. Også i de to andre sakene har kjennelsene lagt til grunn at ukjente politibevis er sterke nok til at man har skjellig grunn for den alvorlige mistanken.

Verken Shawan Bujak eller Mikael Davuds advokater vil anke varetektsfengslingen av sine klienter, men vil avvente neste fengslingsmøte i Oslo Tingrett.

- I Jakobsens sak har lagmannsretten brukt en formulering som ikke er brukt for min klient, sier Arvid Sjødin, Shawan Bujaks forsvarer.

Avventer

Politiets Sikkerhetstjeneste ønsker ikke å kommentere innholdet i kjennelsen fra Høyesterett og vil avvente ny behandling av saken i lagmannsretten.

- Det at de de velger å sende den tilbake tilbake til lagmannsretten tar vi til etteretning, sier Tor Hallingstad, jourhavende politiinspektør i Politiets Sikkerhetstjeneste.