Villsvinet har historiske røtter i Norge, men det er flere tusen år siden det fantes en naturlig populasjon. I Sverige har derimot villsvinbestanden økt eksplosivt siden Riksdagen på 1980-tallet bestemte at arten hadde livets rett. Nå teller de svenske svinene anslagsvis 100.000 dyr, og utbrytere søker vestover på leting etter urørte matfat.

Økning

Mastergradsstudent Olav Haaverstad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås har i sitt feltarbeid registrert en klar økning av villsvin i Østfolds skoger.

- I skogen rundt Aremark har det etablert seg en stamme på mellom femti og hundre dyr. De krysser stadig grensen på leting etter mat, sier han.

Ettersom villsvin er nattaktive og menneskesky, er det vanskelig å fastslå stammens størrelse. Men at den vokser er sikkert.

- Sverige har hatt en eksplosjonsartet vekst og vi forventer det samme i Norge. Derfor må politiske valg tas nå, sier Haaverstad.

Svartelistet

Villsvin ble i 2007 oppført på Artsdatabankens svarteliste, i gruppen over fremmede arter med en «ukjent risiko». Det betyr at det ikke fantes nok kunnskap om effekten av villsvin på norsk jord til å slå fast om den ville utgjøre noen negativ økologisk effekt. Likevel er arten uønsket fra politisk hold.

Villsvinfaren fikk sitt eget skilt på riksvei 34 ved Linköping i Sverige i 2008. Kommer det snart en norsk variant?

FOTO: Vägverket

I Aremark er meningene delte. Enkelte skogeiere frykter råte på trær som får røttene blottlagt av villsvin på tokt. Andre grunneiere legger ut fôr for å øke bestanden.

- Jaktlag gleder seg over en ny art å jakte på, og ønsker villsvinet velkommen, sier Odd Lilleng, virksomhetsleder i kommunen.

Gårdbrukere er i hovedsak skeptiske til inntoget fra Sverige. Det har de gode grunner til, ifølge en av Norges fremste villsvineksperter, Kjetil Bevanger ved Norsk institutt for naturforskning.

- Villsvin gjør mye ugagn i bondens åker. Den fråtser i vei, og med sine kraftige hjørnetenner river den opp nesten alt som er plantet, sier han.

Forskere frykter også at villsvin kan være bærere av parasitter og sykdommer.

Illsint

Internasjonalt regnes villsvinkjøtt som en delikatesse. Med en vekt på opptil 250 kilo blir det mye kjøtt pr. dyr. Men Rådmannen i Aremark, Jon Fredrik Olsen, vil ikke fokusere på villsvinets gastronomiske potensial.

- Det viktigste er å sørge for at dyrene holder seg unna folk. Å møte på et illsint villsvin med unger er ikke noe å trakte etter, sier han.