«Anne ha isjh!» Fra et barn er halvannet år til det blir seks år lærer det over 14.000 ord - i gjennomsnitt ni nye ord om dagen. Men ikke alle henger med på språkutviklingen. En ny studie om språkvansker blant barn i Norge viser at 10 prosent av alle barn i alderen 7–10 år har problemer med det muntlige språket.

Lillan Hollund-Møllerhaug, spesialist i klinisk nevropsykologi, står bak undersøkelsen, som er den første kartleggingen av språkvansker blant barn i Norge.

- Dette er barn som har vansker med å gjøre seg forstått muntlig, eller forstå andre, sier hun.

Ingen kan med sikkerhet si hvorfor barna ikke henger med. De har en normal utvikling ellers, og har heller ingen fysiske eller mentale skader som skulle tilsi forsinket språkutvikling.

Alvorlig.

Hollund-Møllerhaug har spurt foreldrene til alle barn i 2.–4. klasse i Haugesund kommune om barnets muntlige språk, og hun mener funnene speiler situasjonen i hele landet.

Tidligere har man støttet seg til internasjonale undersøkelser som viser at 5–7 prosent av barn har denne typen språkvansker.

Hollund-Møllerhaug mener det er alvorlig at så mange barn har muntlige språkvansker, spesielt når de oppdages så sent som på skolen.

En del av barna i undersøkelsen fikk allerede hjelp, men som spesialist møter hun ofte barn med vansker som ikke er oppdaget tidlig.

Hun mener spesialhelsetjenesten i større grad må anerkjenne at språkvansker kan være en årsak til for eksempel angstproblemer.

- Barn med språkvansker utvikler gjerne andre vansker, også psykiske. Derfor er dette viktig å forebygge tidlig, sier Hollund-Møllerhaug.

Snakker ikke rent.

Noen klarer ikke snakke «rent». Andre sliter med å formulere hele, forståelige setninger. Atter andre har problemer med å forstå hva ordene betyr, og enkelte har problemer med å forstå de sosiale kodene.

- Spesielt vanskelig er det når det forventes at de muntlig skal forklare kompliserte meninger og følelser. Mange av barna kan bli mobbet for at de snakker barnslig.

- Noen reagerer med å bli klassens klovn, mens andre trekker seg tilbake og ønsker å være usynlige, sier Hollund-Møllerhaug.

Barn med pragmatiske språkvansker snakker på sin side perfekt teknisk. Men de tolker alt som sies bokstavelig, og har vanskelig for å forstå for eksempel ironi.

- Dette medfører mange misforståelser, og det kan lett oppstå konflikter med andre barn og voksne. De kan for eksempel bli svært såret om noen tøyser med dem, for de forstår ikke at det er ment som spøk, sier Hollund-Møllerhaug.

Ved spesifikke språkvansker kan man utelukke hørselstap, lav intelligens, fysiske handicap og kjente syndromer og miljøforhold, som at barnet sjelden blir snakket med. Allikevel henger de ikke med i den språklige utviklingen.

Dårlig hukommelse.

Unni Espenakk, logoped og seniorrådgiver ved Bredtvet kompetansesenter i Oslo, sier dårlig korttidshukommelse ofte er en av årsakene til spesifikke språkvansker.

- De har ofte begrensninger i arbeidsminnet. Arv er en annen veldig sterk komponent. Hvis familiemedlemmer strever med språk, skal man være på vakt med barn som er forsinket i språkutviklingen, sier Espenakk, og legger til:

- Dette er ikke noe man vokser av seg, men man kan få hjelp mot mange av vanskene som følger av språkproblemene.

Skolefaglige problemer er ofte resultatet om språkvanskene ikke tas tak i. Omtrent 90 prosent av barna får lese- og skrivevansker.

- Det er også helt vanlig å utvikle strategier for å slippe å uttrykke seg muntlig. Dette følger barnet gjennom hele oppveksten.

- Jo tidligere man kommer inn og hjelper, dess bedre blir derfor prognosen, sier Espenakk.