Om drøye tre uker tropper over 600000 norske grunnskoleelever opp til høstens første skoledag. Kravene til dem som skal lære barna å lese, regne og skrive er blitt skjerpet de siste årene. Men mange av elevene vil i løpet av året få undervisning av personer som ikke har noen fagkompetanse i det hele tatt. For å bli assistent i grunnskolen finnes det ingen formelle kompetansekrav.

- Det kan se ut som om bruken av assistenter øker på bekostning av lærertettheten. Det bekymrer oss, sier Elisabet Dahle, leder for avdeling grunnskole i Utdanningsforbundet.

Hver fjerde time

Tall fra Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) viser at bruken av assistenter på 1-10 trinn har økt med nesten 40 prosent siden 2005. I samme periode har antallet årsverk for undervisningspersonale gått ned. I forrige skoleår sto assistenter for 7700 årsverk i grunnskolen – 0,15 årsverk pr. lærer med undervisningsansvar. I 2005 var det samme forholdstallet 0,11 årsverk.

I hver fjerde time er det en assistent til stede. Assistentene skal fungere som en praktisk støtte til læreren, for eksempel for barn og unge med funksjonshemninger eller adferdsproblemer, og skal ikke ha oppgaver relatert til undervisningen.

Dersom det er slik at assistenter gjør en jobb de ikke har faglige forutsetninger for, er det bekymringsfullt. Sylvi Bratten, politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet.

Brukes mye

Men i en evalueringsstudie Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, la frem i fjor, kommer det frem at 70 prosent av skolene oppgir at assistenter av og til, ofte eller alltid har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av undervisningen knyttet til skolefaglige mål. Bare seks prosent av skolene bruker aldri assistenter til slike oppgaver.

Det skremmer Utdanningsforbundet.

- Vi mener det er viktig med assistenter, men de må komme i tillegg til en grunnressurs av lærere. Vårt inntrykk er at de har et ganske tungt ansvarsområde, og det er grunn til å tro at de overtar lærernes oppgaver, sier Dahle. Det bekrefter Nordahl.

- Det gir ikke opplæringsloven dem adgang til, sier han.

Regjeringen har de siste årene hatt et skarpt fokus på å skaffe bedre lærere i skolen. Men mens kompetansekravene til undervisningspersonalet er blitt skjerpet, kreves det ingen spesiell bakgrunn for å bli assistent i skolen.

- I beste fall har de gode personlige egenskaper, men det finnes ingen kvalitetssikring. De som tilfeldigvis har lyst på jobb og som søker, får den, sier Nordahl.

Økonomiske hensyn

Utdanningsforbundet er redde for at økonomiske hensyn ligger bak den økende assistentbruken.

- Vi frykter at økonomisk innsparing er et motiv for kommunene for ikke å ta seg råd til å ha lærere. Vi ser av kommunebudsjettene at mange ikke prioriterer skolen, fordi andre saker er mer presserende og har mer umiddelbare konsekvenser, sier Dahle.

Utdanningsforbundet krever derfor at det innføres nasjonale standarder for lærertetthet.

- Vi ser at nasjonale mål ikke blir fulgt opp på kommunenivå. Den eneste måten dette kan sikres på, er at det gjeninnføres en sentral norm for lærertetthet, sier Dahle.

Det kan se ut som om bruken av assistenter øker på bekostning av lærertettheten. Det bekymrer oss. Elisabet Dahle, leder for avdeling grunnskole i Utdanningsforbundet.

Rammer de svakeste

Bekymringen rundt assistentbruken er særlig knyttet til at assistentene ofte får ansvar for elever med behov for spesialundervisning. I fjor leverte det såkalte Midtlyngutvalget utredningen «Rett til læring» om læring for barn, unge og vokse med spesielle behov. Forslagene som nå er på høring fokuserer blant annet på målrettet bruk av spesialpedagogisk kompetanse for å gi disse et best mulig læringsutbytte.

Men i dag utføres opp mot 40 prosent av spesialundervisningen i skolen av assistenter, ifølge Nordahls studie.

- Det er et stort paradoks at de svakeste elevene, med størst behov for kompetanse, får den dårligst kvalifiserte hjelpen, sier han.

- Bekymringsfullt

Kunnskapsdepartementet støtter Utdannings-forbundets ønske om regler for lærertetthet.

- Dersom det er slik at assistenter gjør en jobb de ikke har faglige forutsetninger for, er det bekymringsfullt, sier Sylvi Bratten, politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet.

Hun legger imidlertid vekt på at økende bruk av assistenter i seg selv ikke er noe problem.

- Assistentene som hjelper til med praktiske formål og avlastning gir lærerne mer tid til sine kjerneoppgaver. Dette pekte også Tidsbruktuvalget på i sin rapport. Der assistentene brukes riktig, er det bra, sier Bratten.

Departementet støtter Utdanningsforbundets ønske om sentrale bestemmelser for lærertetthet.

- Vi har varslet en ressursnorm for å sikre hvor mange elever som kan tillates pr. lærer. Dette har vi fått gjennomslag for i Soria Moria, hvor det står at en slik norm skal innføres. Jeg vil ikke kommentere hvor langt vi har kommet i arbeidet, men vi skal få det til, sier Bratten.