Pastasalat, litt bacon, gulrøtter og fersk flyndre kommer på bordet hos familien Knudsen Tveøy i Oslo. Her er ferske råvarer og samling rundt middagsbordet viktigere enn forslagene til nye kostholdsråd fra Nasjonalt råd for ernæring.

De nye kostrådene er laget for å fremme folkehelsen og forebygge sykdommer, og gir detaljerte anbefalinger for hvor mye frukt, grønt, kjøtt og fisk vi bør spise.

- Jeg orker ikke alt snakket om sykdom. Vi er opptatt av å spise variert og få gode samlingsstunder rundt bordet. Jeg tror det er viktig å fokusere på hyggelige måltider, sier Sicilie Tveøy (36).

Med to smårollinger på ett og tre år i huset, har det å samles rundt middagsbordet høyest prioritet.

- Og jeg tror jeg vet hva som er et fornuftig kosthold. Jeg er opptatt av matglede og av å spise god mat med gode råvarer, sier ektemannen Vidar Knudsen.

Fraværende

De forstår innvendingene fra Norsk forening for allmennmedisin, som synes anbefalingene fra den 300 sider lange ernæringsrapporten er mager kost.

«Matgleden er helt borte i rapporten. Rapporten kan leses som at vi ikke lenger skal sette oss til bords for å nyte gode smaker og lukter, og nyte godt samvær med dem vi spiser sammen med. Nå skal vi sette oss til bords for å forebygge kreft», skriver leder Gisle Roksund i foreningens kommentar til ernæringsrådets kostforslag.

- Alt om matens betydning for samvær og kost er jo fraværende i kostrådene. Det å ha det bra med hverandre og være sammen om måltidene er jo kjempeviktig for helsen, sier Roksund til Aftenposten.

Komplisert

Han mener at den omfattende rapporten er så komplisert og vanskelig tilgjengelig at den neppe vil nå frem til dem som trenger å lese den. I stedet frykter han at den vil bli begjærlig lest av folk med sykelig trang til å spise sunt.

Den fagmedisinske foreningen, som er del av Den norske legeforening, er enig i at fedme og inaktivitet er et problem for folkehelsen. Men de tror at politiske tiltak, som subsidiering av sunne matvarer, sunn mat på skolen og tilbud om fysisk aktivitet for barn og unge, er viktigere enn råd som dette.

- Men det er vel viktig å få råd om hva som er sunt å spise?

- Selvfølgelig er det viktig. Jevnt over spiser vi for mye. Men når det gjelder virkemidlene for å få gjort noe med fedmeepidemien, tror jeg prispolitikk er langt viktigere enn veiledning av denne typen. Jeg tror folk vet hva som er sunt, sier Roksund.

Spiser variert.

Sicilie Tveøy og Vidar Knudsen tror at et variert kosthold er nøkkelen. Fisk, kjøtt, pannekaker, grøt, pizza står om hverandre på menyen deres. Theodor Knudsen Tveøy (3) er litt skeptisk til salatbladene som ligger på tallerkenen, men synes den flate, prikkete fisken ser interessant ut. Lillebror Fredrik (16 mnd.) er åpen for alt.

- Når vi har to små i huset, blir det iblant grøt eller pannekaker til middag. Og noen ganger får barna brødskiver, slik at vi kan lage noe godt til kveldsmat i stedet, sier Sicilie Tveøy.

Rådene, som skal få endelig utforming til høsten, har allerede fått kritikk fra flere bransjer. Kjøttbransjen og Landbruksdepartementet er lite fornøyd med rådet om å begrense rødt kjøtt til 500 gram i uken. Fiskerinæringen mener fiskeporsjonene som anbefales er altfor små. Og Fagforum Potet er skuffet over at poteten ikke lenger skal regnes som en av de fem daglige frukt eller grønnsakene vi bør spise.