Bergen reddes av gasskraft

Etter nesten tre års bygging fyres gasskraftverket ved Statoil-raffineriet nord for Bergen opp i oktober. Det er godt nytt for bergensere som fryktet en kald og mørklagt vinter. Det omstridte kraftverket fører nemlig til en klar bedring av strømsikkerheten på Vestlandet.

- Vi får dempet den kritiske situasjonen noe. Vi gjennomfører også kjøp av rettigheter fra industrien til å koble ut forbruk. Det prøver vi å gå litt videre med, vi er i alle fall kommet et stykke på vei, sier Statnett-konserndirektør Øivind Rue.

Han sier Statnett også nå er i ferd med å forhandle frem en avtale med Statoil som gir mulighet for økt produksjon på 100 megawatt, tilsvarende forbruket til 40000 husholdninger, fra kraftverket ved oljeraffineriet.

- Vi er i konkrete samtaler med Statoil for å skape et grunnlag for å anvende deler av Mongstad, cirka 100 megawatt, som reserveproduksjon dersom det skulle bli behov for det. Vi må imidlertid komme i mål med de tekniske og økonomiske samtalene og deretter søke konsesjon og utslippstillatelse for å ha dette tilgjengelig til vinteren. Det håper vi å få til, sier Rue.

Ved å kjøpe strøm fra Mongstad oppnår Statnett to ting:

Økte utslipp.

Motstykket er økte klimautslipp og lavere energiutnyttelse ved kraftverket. Den opprinnelige planen var at kraftverket skulle starte opp for halv maskin – fordi Mongstad-raffineriet ikke trengte like mye av varmen og dampen som først antatt. Dermed faller energiutnyttelsen og lønnsomheten i kraftverket.

Mongstad-verket fikk konsesjon til å starte opp uten CO{-2}-rensing nettopp fordi raffineriet kunne nyttegjøre seg av damp og varme. Men selve CO{-2}-rensingen, den såkalte Månelandingen, kommer nå tidligst i gang i 2018, minst fire år bak skjema.

Anspent.

Meldingen fra Statnett er en liten gladnyhet etter at Sp-leder Liv Signe Navarsete i Bergens Tidende i går ga beskjed om at bergenserne «virker likegyldige til at de ikke har sikker strømforsyning», mens partifelle og olje- og energiminister Terje Riis-Johansen tirsdag varslet snarlig behov for to–tre sterkt forurensende mobile gasskraftverk til én milliard pr. stykk dersom ikke de omstridte mastene gjennom Hardanger blir vedtatt.

Full gass.

Nettdirektør Øivind Torkildsen i Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) er blant dem som mener at Mongstad må få kjøre for full gass allerede i vinter.

- Det er den mest nærliggende løsningen.

- Men hva med planene om to–tre mobile gasskraftverk?

- Det er et spørsmål hvor lang tid det går. Nasjonallasten (forbruket) forventes å øke fremover. Da vil spørsmålet være: Hva vil kapasiteten fra det som i dag står på Mongstad være i forhold til behovet hvis vi får feil på en ledning?

Ifølge Rue i Statnett vil det ikke være nok. Han vil likevel ikke fastslå hvor mye ekstra kapasitet som må bygges dersom Regjeringen til slutt bestemmer seg for sjøkabler. Uansett blir det ingen bygging av reservekraftverk før vedtaket om strømlinjene er fattet. Mobile kraftverk tar nemlig omtrent like lang tid å bygge som en høyspentledning fra Sima til Samnanger.

- Vi forventer at det må bli noe ekstrakapasitet, men hvor mye, det vet jeg ikke. Det må vi se mye mer nøyaktig på. Så må vi se på kostnadene også.

- De koster en milliard pr. kraftverk?

- Det vil jeg ikke spekulere på. Vi vet hva de kostet i Midt-Norge, men det trenger ikke være det samme.