- Er det åpent på Stortinget i dag?

- Ja, det tror jeg, da, svarer kommunikasjonsdirektør i Oljeindustriens Landsforening (OLF), Kristin Bremer Nebben, idet hun møter Aftenpostens utsendte på Løvebakken.

OLF er landets største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter på norsk kontinentalsokkel.

Ifølge en undersøkelse gjennomført av kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese (GK) blant 44 norske lobbyorganisasjoner, er oljenæringen den enkeltsektoren som er best på lobbyarbeid opp mot politikerne – foran industrisektoren, rederinæringen, fiskeri- og landbrukssektoren.

- Vår oppgave er å jobbe for bedre rammevilkår for våre medlemsbedrifter, for eksempel gjennom skatter og avgifter, samt å sikre nye steder hvor vi kan lete etter olje. Samtidig er vi opptatt av å gi kunnskap og fakta om det vi driver med. Det er mange kunnskapshull i befolkningen om oljesektoren, og vi er opptatt av å få fakta på bordet, sier Nebben.

- Men hva med fakta som stiller oljesektoren i et dårlig lys?

- Det er ikke vår oppgave å komme med informasjon som kan ramme oljenæringen. Vi er klare på at vi trenger nye arealer for oljeutvinning, og vi er klare på hva vi mener når det gjelder Lofoten og Vesterålen. Samtidig er ingen tjent med å skulle skjule det som ikke er bra. Men da er det også viktig å finne løsninger.

Har økt

Mange av de spurte trekker også frem paraplyorganisasjonene på arbeidsgiversiden, anført av NHO, og arbeidstagersiden, anført av LO, som eksempler på lobbyister som ofte får gjennomslag for sine saker. Alle medlemmene i OLF er også medlemmer av NHO.

Ifølge undersøkelsen, oppgir 65 prosent av de spurte lobbyorganisasjonene at lobbyvirksomheten i det norske samfunnet har økt.

Rundt halvparten (45,5 prosent) av lobbyistene oppgir at de tar ukentlig kontakt med personer, institusjoner og folkevalgte organer for å påvirke politiske beslutninger. 27,3 prosent tar månedlig kontakt, mens 4,5 prosent tar kontakt hver eneste dag.

Profesjonelle

Store interesseorganisasjoner som OLF, Rederiforbundet eller Norges Handikapforbund, har gjerne sine egne presse- og myndighetskontakter til å ta seg av korridorpolitikken. Samtidig er det en rekke mindre interesser som ønsker å gjøre seg hørt overfor beslutningstagerne, som henvender seg til profesjonelle PR-byråer, som for eksempel GK eller Burson-Marsteller.

Ifølge Gunnar Mathisen, som har spesialansvar for myndighetskontakt hos GK, er timing viktigst i lobbyarbeid.

- Derfor er det viktig å finne ut eksakt hvor en sak befinner seg i beslutningsløpet. I tillegg, hvis en lobbyist skal bli hørt, må en komme med et godt forslag. Jeg pleier å si at du ikke må gå til politikeren med et problem. De har problemer nok. Du må komme inn med løsningen på problemet, sier han.

2–3 millioner

Med en flertallsregjering er det mye som skjer på bakrommet, ifølge Nebben.

- Det er ikke lenger slik at ting blir besluttet på Stortinget, da saker som var ferdigbehandlet i regjering havnet i stortingskomiteene, hvor de fortsatt kunne endres. I dag, etter at Regjeringen har besluttet noe, er det veldig vanskelig å endre på dette. Derfor gjelder det å være tidlig ute i prosessen, og få frem budskapet, slik at motstandernes sannheter ikke setter seg.

«Det er ikke lenger slik at ting blir besluttet i Stortinget» Kristin Bremer Nebben, kommunikasjonsdirektør i Oljeindustriens Landsforening

Kristin Bremer Nebben, kommunikasjonsdirektør i Oljeindustriens Landsforening

Nebben anslår at OLF bruker rundt 2–3 millioner kroner på lobbyvirksomhet.

- Vi jobber med det på flere plan, og deler tiden likt mellom pressen og politikerne. Vi bruker nok like mye tid på både Stortinget og Regjeringen, sier hun.

- Lykkes dere i deres arbeid?

- Jeg ser en økt forståelse for at oljenæringen trenger nytt areal på norsk sokkel. Lofoten og Vesterålen er det mest lovende området på norsk sokkel. Samtidig ser vi at dette er et betent politisk spørsmål. Derfor er det desto viktigere at vi får frem våre fakta, sier Nebben.

Åpen dør

Samtidig er noen politikere enklere å komme i kontakt med enn andre, ifølge Nebben.

- Det er lettest å få kontakt med de partiene som fronter norsk olje og gass, slik som Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Det er mye vanskeligere å få møte med skeptikerne i SV, KrF og Venstre. Det er dumt, da vi ser at det er gjerne skeptikerne som har minst kunnskap om olje- og gassnæringen, sier hun.

De lobbyistene som har makt i dag, er de som står den rødgrønne regjeringen nærmest, ifølge Gunnar Mathisen.

- Alle miljøorganisasjoner har åpne dører inn til SV, alle landbruksorganisasjoner har åpne dører inn til Senterpartiet, og når det gjelder LO-systemets muligheter overfor Arbeiderpartiet, så er det velkjent, sier han.