Det er fullt av nye studenter i gangene til Høgskolen i Oslo. Faddere i gule skjorter viser de nyankomne rundt til rett sted. For første gang kan studentene velge mellom å bli lærere for 1.–7. trinn eller 5.–10. trinn.

– Jeg har alltid tenkt å bli lærer. Jeg har veldig gode minner fra min egen skoletid. Jeg tror det er gøyere å jobbe med barn som har de grunnleggende ferdighetene i lesing og skriving, og som vi kan hjelpe videre, sier Anine Bakkelund (19) fra Bærum. Hun begynner på den nye utdanningen for de eldste elevene. Utdanningen for de yngste kunne hun ikke tenkt seg.

– Nei, det blir mer «barnehage». Jeg har alltid sett for meg at jeg skal undervise de eldste barna, sier Bakkelund.

Tall fra Samordnet opptak viser at nær halvparten av lærestedene sliter med å få fylt opp plassene for småskoletrinnet. Dagen etter at svarfristen gikk ut tidligere denne måneden, hadde bare 1394 personer takket ja til de 1659 studieplassene på den nye utdanningen for småskoletrinnet. For kommende ungdomsskolelærere var konkurransen langt hardere. Her var studieplassene «overbooket».

Ca. 45 prosent av søkerne til den nye småskoleutdanningen klarte ikke opptakskravene; karakteren tre i norsk og matematikk. Derfor ble altså «svinnet» større her når studietilbudene skulle sendes ut. Fortsatt ligger det ledige plasser på restetorget til Samordnet opptak, spesielt på lærestedene i distriktet.

Trenger pedagoger.

Også førskolelærerutdanningene trenger flere søkere. De hadde 15 prosent færre søkere enn i fjor, til tross for at barnehagene fortsatt mangler pedagogisk utdannet personale. I fjor måtte 3740 pedagogiske ledere få dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Maren Sund Jensen (20) fra Ålgård i Rogaland var ikke i tvil om at det var Høgskolen i Oslo hun ville til. De mindre studiestedene var ikke aktuelle. Nå går hun i gang med grunnskolelærerutdanningen for de minste klassetrinnene. –Jeg har vært lærervikar og synes det er veldig interessant å følge elevene fra de begynner på skolen. Jeg er veldig glad i små unger, og de første årene er jo svært viktige. Det er det første møtet med skolen.

Ved Høgskolen i Oslo er det fullt i alle klasser, og her har man også fått flertallet til de laveste skoletrinnene, slik Regjeringen la opp til. Den målsettingen er vanskelig å nå ved mange av de mindre lærerutdanningene.

– Viktig skolestart.

Dekan Egil Solli ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har akkurat mottatt årets studenter.

– Det er betydelig færre elever på utdanningen for 1.–7. trinn enn på utdanningen for de øverste trinnene. Det er for tidlig å si noe om årsaken. Men det er sterkt beklagelig hvis trenden opprettholdes. Vi trenger gode og motiverte lærere som kan ivareta ungene i den utrolig viktige skolestarten, sier Solli. Også leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, skulle gjerne ha sett flere på utdanningen for dem skal ta seg av de aller yngste.

– Når vi ser på søkningen til lærerutdanningen for 1.–7. trinn og til førskolelærerutdanningen, så viser det at det er et klart behov for å heve og synliggjøre statusen til lærerne som jobber med de yngste barna, sier Bjerkestrand.

– Hvorfor er det mer populært å jobbe med de eldste?

– Det er vanskelig å si. Men vi kan spekulere i at den utdanningen gir flere valgmuligheter, og at det fremstår som faglig mer utfordrende å jobbe med de eldste. Det kan være at noen misforstår og tror at man trenger mindre kompetanse for å jobbe med de yngste. Men slik er det ikke, sier Bjerkestrand.