Norge

- Strippet barselomsorg bidrar til økt fødselsdepresjon

Det mener en av Norges fremste forskere på fødselsdepresjoner. Salam Baker slet alene med fødselsdepresjon i over seks måneder. - Jeg hadde ingen følelser for datteren min, kjente ingen tilknytning i det hele tatt, sier hun.

AV: kristine grue langset

- Antall kvinner som sliter med fødselsdepresjoner har økt markant på 10 år. Nedbyggingen av barselomsorgen er en medvirkende årsak, sier lege og forsker Malin Eberhard-Gran.

Hun jobber ved Folkehelseinstituttet og er en av Norges fremste forskere på fødselsdepresjoner.

Tilbudet og kvinnefellesskapet som fantes tidligere er ikke lenger der. Barselomsorgen på sykehuset er blitt kuttet ned på uten at man har kompensert på andre måter. Forsker Malin Eberhard-Gran

Eberhard-Gran har sammen med et par andre forskere fra Akershus universitetssykehus og Folkehelseinstituttet nylig publisert en artikkel om barselomsorg i det amerikanske medisinske tidsskriftet Archives of Women’s Mental Health. ( Les hele artikkelen nede i høyrespalten)

Malin Eberhard-Gran.FOTO: PRIVAT

- Det vi ser er en form for kvinneforakt, synes jeg. Det å føde barn er noe av det viktigste vi gjør her i verden, men det blir ikke alltid verdsatt nok, sier hun.

- Det er mindre og mindre fokus på avlastning og hvile etter fødselen. Det er en smygende endring som er ganske radikal, legger hun til.

- Tilbudet og kvinnefellesskapet som fantes tidligere er ikke lenger der. Barselomsorgen på sykehuset er blitt kuttet ned på uten at man har kompensert på andre måter, legger hun til.

Forekomsten nær doblet

En studie publisert i fjor viser at på nær ti år er nesten dobbelt så mange kommet i faresonen for å utvikle en fødselsdepresjon.

Den siste studien fra ulike bydeler i Stavanger viser at 16 prosent av kvinnene hadde depresjonssymptomer 6 uker etter fødsel.

I en tilsvarende studie ti år tidligere fra to akershuskommuner fant man at 9 prosent hadde slike symptomer.

Eberhard-Gran presiserer at lokale forskjeller kan spille inn.

- Men også lignende studier gjort i Bærum viser samme utvikling, sier hun.

Risikoperiode

Eberhard-Gran påpeker at den første tiden etter en fødsel er en risikoperiode i en kvinnes liv.

Sjansen for å få kliniske depresjoner er dobbelt så høy i denne perioden som i andre perioder i livet. Risikoen for psykoser er tyve ganger høyere.

Jeg følte meg ikke som mammaen hennes, og jeg gjorde alt for å slippe å være sammen med henne. Salam Baker

- Depresjoner har også ulike alvorlighetsgrader. Men jeg tror nedbyggingen av barselomsorgen, og det at mange kommuner ikke lenger tilbyr hjemmebesøk, gjør det vanskeligere å fange opp kvinner som er i faresonen for å få en depresjon, og dermed blir en medvirkende årsak, sier Eberhard-Gran.

Dette er noe Salam Baker i Rykkinn i Bærum kan nikke gjenkjennende til.

Da hun ventet sin datter nummer to for åtte år siden, slet hun med vanskelige tanker og følelser allerede under svangerskapet. Det var ingen som fanget opp hennes problemer verken da eller etter at hun hadde født datteren.

- Kjempet mot en hær

- Jeg ville bare bli kvitt henne, ville bare få henne ut, sier hun.

En dag ble jeg så sint på henne at jeg slengte henne fra meg. Da våknet jeg. Salam Baker

Og etter at datteren ble født var Baker helt utslitt.

- Jeg hadde ingen følelser for henne, jeg følte ingen tilknytning til henne i det hele tatt, forteller 39-åringen.

Den nybakte moren ville ikke stelle datteren, ville ikke snakke med henne eller amme henne.

- Jeg kunne amme henne i noen minutter bare, og så la jeg henne fra meg. Jeg følte meg ikke som mammaen hennes, og jeg gjorde alt for å slippe å være sammen med henne, sier hun åpenhjertig.

- Jeg følte jeg kjempet en krig mot en hel hær alene, sier hun og tar til tårene.

Selv åtte år etter, er det vanskelig for trebarnsmoren å prate om denne vanskelige tiden.

Hjelp i 40 dager

Salam Baker er opprinnelig fra Syria, og når det kommer til fødsel er kulturforskjellene store mellom Norge og hennes hjemland.

- Hjemme er det helt annerledes. Fødsel er fest og en oppgave for hele familien. Kvinnelige slektninger er med under fødselen og steller og ordner med barnet slik at den nybakte moren får hvile, forteller hun.

I 40 dager skal kvinnen ha en eldre kvinnelig slektning boende hos seg, som tar hånd om nattevåk og husstell. Norge har noe å lære av kulturen i mitt hjemland, mener Baker.

- Hadde mine kvinnelige slektninger vært her, kunne jeg delt disse tankene med dem. Jeg hadde ingen å snakke med og mannen min forsto ikke, sier hun.

Jeg savner et helhetlig tilbud som kan ta hånd om kvinnene etter fødselen. Nina Schmidt, jordmor ved Ahus.

Fikk en vekker

Hun forteller at det var tanker om selvmord, om enn aldri så sterke at det var noe som hun ville gjennomført.

- Jeg tenkte på å gå fra mann og barn, jeg ville få litt frihet og tid for meg selv, sier hun.

Først etter seks måneder, alene med depresjonen, kom det til en vending.

- Jeg fikk mindre melk og hun gråt mye fordi hun sikkert var sulten. En dag ble jeg så sint på henne at jeg slengte henne fra meg. Da våknet jeg, hva er det jeg driver med, tenkte jeg, sier hun.

Etter den episoden begynte Baker å snakke med datteren, leke med henne og stelle henne skikkelig. Men det var først da datteren var to år at hun tilfeldigvis møtte en psykolog som fortalte henne om fødselsdepresjon, og da falt brikkene på plass.

Det provoserer meg. I alle tider har man lagt skylden hos kvinnen. Forsker Malin Eberhard-Gran

Savner helhetlig tilbud

Nina Schmidt. FOTO: AHUS

- Jeg savner et helhetlig tilbud som kan ta hånd om kvinnene etter fødselen, sier Nina Schmidt, tidligere leder for den norske jordmorforeningen og nå sjef for jordmødrene på Ahus.

Ifølge jordmoren har nedbyggingen av barselomsorgen skjedd de siste ti årene, men primærhelsetjenesten er ikke blitt bygget opp.

- Helsestasjonen er bare oppe noen timer på dagtid, det bør være et døgnbasert tilbud hvor kvinner kan henvende seg. Vi får mange telefoner til barselavdelingen på Ahus av hjemsendte kvinner, sier Schmidt.

Nevrotiske kvinner

I Danmark har det i sommer vært skrevet om at økt forekomst av fødselsdepresjon skyldtes kvinnenes egen perfeksjonisme og kontrollbehov.

- Det provoserer meg. I alle tider har man lagt skylden hos kvinnen. Fødselsdepresjon er så tabubelagt, man skal ikke være deprimert når man har lykkes å bære frem et velskapt barn, sier Eberhard-Gran.

Helt siden Hipokrates' tid i antikken har man spurt seg hvorfor noen kvinner får depresjon etter fødselen. Legekunstens far forklarte det med at melk fra kvinnens bryst lekket til hjernen, siden har man lagt skylden på heksekraft og på tyvetallet mente psykoanalytiker Gregory Zilboorg at det skyldtes kvinners potensielle homoseksualitet eller seksuelt utagerende oppførsel.

- Jeg synes forklaringen fra Danmark går litt i samme gaten. Kvinnen blir sett på som nevrotisk, men man ser ikke på at det faktisk har skjedd et paradigmeskifte, sier Eberhard-Gran.

Skreddersydd omsorg

Eberhard-Gran mener en britisk modell med skreddersydd barselomsorg er noe Norge bør se til. Her besøker jordmor alle mødre hjemme, og ser hun at det trengs mer oppfølging finnes det et godt apparat som tar seg av det.

- Det er så store individuelle forskjeller. Det er i denne første perioden den nybakte moren er mest sårbar, det er ikke alle som har et godt nettverk og en omsorgsfull, støttende partner, sier hun

Hvert år vil anslagsvis mellom 3000-9000 barselkvinner i Norge være plaget av nedstemthet og depresjon. En barseldepresjon er en depresjon som inntreffer etter fødselen (postpartum). Depresjonen kan variere i alvorlighetsgrad, fra en lettere til en mer uttalt depresjon. En deprimert barselkvinne kan for eksempel bli mer likegyldig når det gjelder å amme og stelle barnet, og hun kan bli mer ufølsom for barnets signaler og behov. Det er heller ikke uvanlig at dypt deprimerte barselkvinner plages av vonde tanker og fantasier om å miste kontrollen og komme til å skade seg selv og/eller barnet sitt. Mange opplever sterk skyldfølelse og skam over ikke å ha de forventede morsfølelsene overfor sitt barnet Langvarige psykiske helseproblemer hos moren kan bidra til utviklingsvansker hos barnet. Forskning viser at det skal ganske lite til å snu depresjonen hvis kvinnene blir fanget opp tidlig. ( Kilde: Folkehelseinstituttet)

Begrepet ”barsel” kommer av ”barnsøl”. Den opprinnelige betydningen var gilde ved et barns dåp, men etter hvert gikk det over til å bety gilde ved et barns fødsel. Barseltiden varer i 40 dager både innen jødedommen, kristendommen og innen islam. Rundt 1920 var det 3 fødeinstitusjoner i Norge, og de fleste fødslene foregikk fremdeles hjemme. Frem til 1970 økte antall fødeinstitusjoner til nærmere 200. I 1950-årene var en liggetid i barselavdelingen på 14 dager ikke uvanlig, og i tillegg fikk mange kvinner husmorvikar. I 1960-årene skulle liggetiden ikke være under åtte døgn. I 1984 var liggetiden ved fødeinstitusjonene i gjennomsnitt 6 dager for førstegangsfødende og 5 dager for flergangsfødende. På slutten av 1990-årene var liggetiden ved barselavdelinger i Norge 4 - 5 døgn etter en normal vaginal fødsel. Fra 2000 til 2010 har liggetiden gått gradvis ned. Det er store variasjoner, men i snitt ligger nybakte mødre 2-3 døgn på sykehus. ( Kilde: Jordmorforeningen)

I 2009 hadde Ahus 3212 kvinner konsultasjoner på barselpoliklinikken for veiing, føllingsprøve, ammeveiledning osv. Totalt ble det født 4685 barn på sykehuset det året. Sykehuset hadde 315 kvinner inne til Emblasamtaler. Dvs. kvinner som hadde behov for samtale gjennom svangerskapet. For 2008 var tallene henholdsvis 2451 og 382.