Les også:

I to uker har fartøyet «Sabvabaa» svevet 540 nautiske mil over åpent hav og alle typer is i Norges nordligste områder. Professor i geologi Yngve Kristoffersen ved Univesitetet i Bergen har lenge jobbet for å finne en egnet forskningsplattform, og i mangel på isbryter har han testet ut luftputebåt med godt resultat.

Det merkelige navnet på farkosten er hentet fra inuittenes språk, og betyr «flyter hurtig over». Og nettopp det har Kristoffersen og hans kolleger gjort.

Kartlegger havbunnen

Hans forskningsprosjekt er støttet av Oljedirektoratet, og de har samlet prøver av bergarter på Sverdrupbanken, en fjellrygg der vanndybden er mindre enn 500 meter. Området er et av de nordligste på norsk kontinentalsokkel, og man vet svært lite om hva havbunnen inneholder av mineraler, olje og gass.

Forskerne har også testet ut automatiske bøyer for seismikk og dybdemålinger etter oppdrag fra Norges Forskningsråd.

- Vi har kartlagt deler av Sverdrupbanken med ekkolodd og seismikk, og har hentet opp ca 75 kilo steinprøver. Blant prøvene er også klumper med kompakt leire, forteller Yngve Kristoffersen.

Han har tidligere drevet seismiske undersøkelser av fjellene under flere hundre meter is i Antarktis. Nord for Svalbard var det mye tynn is, der luftputefartøyet viste seg å være ideelt.

Geolog Jan Stenløkk i Oljedirektoratet ser på fangsten av steinprøver fra havbunnen helt nord på den norske kontinentalsokkelen. FOTO: YNGVE KRISTOFFERSEN

- «Sabvabaa» svever ca 60 centimeter over isen og istykkelsen er uten betydning. Selv i område med mye is-skruing finner man alltid en vei igjennom, sier Kristoffersen, som slev var båtfører.

Ideelt fartøy

Luftputebåten eies av D. John K. Hall, en pensjonert geofysiker ved Israels Geologiske Undersøkelser, men disponeres av Universitetet i Bergen og Universitetssenteret på Svalbard, UNIS.

- Som forskningsplattform i nord er luftputefartøyet ideelt, spesielt til mindre prosjekter. Vi kan ha med inntil tre tonn nyttelast, og det er plass til inntil tre passasjerer, i tillegg til båtfører, sier han.

På årets tokt som akkurat er avsluttet deltok i tillegg til Kristoffersen, geolog Jan Stenløkken fra Oljedirektoratet, og studentene Juni Vårdal-Lunde og Elin Tronvoll fra UNIS.

- Vi var helt nord til 81.30, og var 60-70 nautiske mil nord for driviskanten.

- Norge har behov for mer kunnskap fra den isdekte delen av Polhavet, kanskje spesielt innen klimaforskning, sier professor Yngve Kristoffersen.