- Hvis p, så q. Matematikk og programmering henger nøye sammen, understreker førsteamanuensis Ulf Uttersrud til et fullsatt auditorium ved Høgskolen i Oslo. Datastudentene sitter tett og noterer mens foreleseren går gjennom tall og symboler.

Men studentene i salen vet at det trolig blir langt romsligere om noen måneder. Dersom de følger trenden fra kullet som gikk ut i vår, vil rundt en tredjedel få vitnemål etter tre år.

Høsten 2007 stilte 556 ingeniørstudenter til studiestart. Hittil i år har dekan Per Øystein Staff ved ingeniørutdanningen skrevet ut 301 vitnemål, altså til litt over halvparten. Men flere av studentene kan ha brukt mer enn tre år. Dårligst er gjennomføringen på datalinjen (29 prosent), best på kjemi (70 prosent).

- Vi er opptatt av å finne årsakene til dette, sier Staff.

Taust om frafallet

Norsk studentorganisasjon etterlyser innsats og oppmerksomhet rundt frafallet. Det er ikke bare på videregående skole at mange hopper av underveis eller bruker lang tid. Kunnskapsdepartementets tall viser at under 30 prosent av bachelorstudentene på universitetene og rundt halvparten av høyskolestudentene gjennomfører på normert tid.

- Frafallet i høyere utdanning er det nesten ingen som snakker om. Vi er bekymret. Dette er kostbart både for studenten og samfunnet, sier leder Anne-Karine Nymoen i Norsk studentorganisasjon. De har tatt utgangspunkt i frafallet på ingeniørutdanningene og den gamle allmennlærerutdanningen og regnet ut hvor mye dette koster samfunnet. Basert på prisen på hver studieplass, har de funnet ut at dette koster samfunnet minst 224 millioner kroner (se faktaramme).

- Lite oppfølging

- Vi trenger mer kunnskap om årsakene. Jeg tror det skyldes for lite oppfølging tidlig i studiet. Og det satses ikke nok på bachelorutdanningen, sier Nymoen.

Hun mener lærestedene har for få virkemidler for å heve kvaliteten. De tjener mer på å ta inn mange studenter, og det er mer prestisje i å satse på master- og doktorgradsstudenter.

Hvor mange som bruker lengre tid, og hvor mange som forlater høyskolen eller universitetet for godt, finnes det ikke tall for. Ved ingeniørutdanningen i Oslo regner de med at rundt 6 av 10 fullfører til slutt. De har satt i gang et prosjekt for å følge datastudentene som startet i fjor, for å fange dem opp før de faller ut - og for å få vite mer om årsakene.

- Frafallet er størst det første året. Årsakene kan være sykdom, at de ha fått jobb eller at studenten vil bli med en kamerat på jordomseiling. Noen drar fordi kjæresten har fått studieplass et annet sted, andre fordi studiet ikke var slik de trodde. Mange har heller ikke klare nok mål. Det er et press om å ta høyere utdanning, men ofte er ikke motivasjonen på plass, sier førsteamanuensis Ulf Uttersrud.

Arbeidsmoral

Han mener det blir for lett å skylde på dårlige lærere og feil undervisning.

- Mange har ikke klart for seg hva de vil og hva det koster å gjennomføre. Vi ser at mange studenter med bakgrunn fra Sørøst-Asia, India, Vietnam og Thailand har en helt annen arbeidsmoral, sier han.

Dataingeniørstudentene André Hovda (21), Fredrik Lillejordet (23) og Per Søberg (21) har akkurat fulgt Uttersruds forelesning, og er overbevist om at de vil fullføre. De vet at mange slutter underveis.

- Jeg tror mye kommer an på innstillingen. Jeg er veldig innstilt på å gå her, sier Lillejordet.

- Mange har et forhold til data og tror at studiet er noe annet enn det er, sier Hovda.

- Men det blir jo flere jobber å velge mellom for oss når mange faller fra, sier Lillejordet.

- Alarmerende tall

FOTO: Johnny Syversen NOKUT

Han sier at de ikke har gjort noen egne beregninger på hva frafallet koster samfunnet, og peker på at Nokut kun har sett detaljert på frafallet i lærerutdanningen og ingeniørutdanningen.

- Noe frafall er ønsket og naturlig. Det er bevisst lagt til rette for at studenter kan gå fra et studium til et annet. Men selv om deler av frafallet er naturlig, er disse tallene alarmerende, sier Mørland.