Les også:

Skarpskyttere fra Forsvaret lanserer torsdag en anonym bok om sine opplevelser i felten i Afghanistan. Boken kom brått på både forsvarsledelsen og politikerne, og onsdag ettermiddag hadde ingen i Forsvaret lest boken.

Et par timer senere hadde John Inge Øglænd i Forsvarsstaben fått pløyd seg gjennom den, men var usikker på om den ville bidra til en bredere Afghanistan-debatt i Norge, ifølge NTB.

I boken forteller skarpskytterne åpent om treningen for å bli en av landets skarpskyttere, om hvorfor de vil reise til krigsherjede områder verden over - og om det å drepe et annet menneske.

- Dere får hundre dollar, så er gutten med oss

En av dem forteller om hvordan han i et oppdrag mot flere Taliban-opprørere tok livet av en 16 år gammel gutt. Etterpå viste det seg at gutten nylig var blitt tvangsrekruttert av Taliban.

«En 16 år gammel sønn er farens stolthet. Afghanske menn snakker aldri om sine døtre, for dette er mannens regime. Også sønnen står i døråpningen idet gruppen med opprørere dukker opp. Det er ungdommen ærendet gjelder. En av talibansoldatene trår myndig fram og forkynner sitt forslag raskt og aggresivt:

- Dere får hundre dollar, så er gutten med oss og kriger i ett år. Eller vi dreper ham her og nå.»

Disse opplysningene er ifølge bokens forfattere kommet fra etterretning hentet inn i ettertid.

For å beskytte soldatenes identitet og sikkerhet, er ingen av situasjonen skarpskytterne er i, beskrevet i detalj. Det er ingen tids- og stedsangivelser i boken, men en av skarpskytterne forteller om et oppdrag for å rekognosere et høydedrag, hvor de angivelig observerer talibanopprørere som er i ferd med å forberede en større operasjon.

- Jeg erkjenner at livet i dag kan henge i en særdeles tynn tråd Anonym skarpskytter

- Jegerinstinktet melder seg

«Fram til nå har det vært litt varsom måling – som to skulende hanntigere, jamsides i anspent marsj. Vendepunktet kommer nå. Vi kaster oss inn i det, forberedt og målrettet», forteller skarpskytteren om hendelsen i det de begir seg langt inn i vanskelig tilgjengelige fjellområder hvor de angivelig skal nedkjempe en tallmessig overlegen fiende.

«Hvorfor i all verden begi seg ut på slikt? Jeg erkjenner at livet i dag kan henge i en særdeles tynn tråd. Og så er det de som sitter hjemme i Norge. Jeg ser det for meg mens jeg teller over ammunisjonen til rifla. Politi og prest på døra, telefon fra Forsvaret, lamslåtte blikk og kraftløse bein som segner sammen unders krik og skrål» reflekterer skarpskytteren.

I det han og makkeren får øye på fienden, forteller han om adrenalinet som begynner å pumpe.

«Det er nå jegerinstinktet melder seg fra genenes tusenårige tilpasning. Et øyeblikks drypp av asfaltsivilisasjon gjør så ynkelig lite av seg i generasjoners kamp for overlevelse, vi er rovdyr nå, ørn over kalv, ulver på jag.»

- Har respekt

Soldaten hevder at han har respekt for fienden, som han beskriver som godt trent, men skildringer videre i boken, kan tyde på andre holdninger:

«Til sist er fienden gjerne hellig overbevist, da har han også et ekstra gir - galskapen.» Når den første talibansoldaten drepes, med «et kvalifisert avtrekk når kolben sparker mot skuldra», noe som gir en god følelse for skarpskytteren, tar det 2,40 sekunder før «den svartmuskede knekten med RPG-en eksploderer idet prosjektilet treffer i senter».

Til sist er fienden gjerne hellig overbevist, da har han også et ekstra gir - galskapen Anonym skarpskytter

- Avtrekket jeg skal leve med resten av livet

Kampene fortsetter, opprørere med kalasjnikover mot skarpskytteren på flere hundre meters avstand. Ifølge skarpskytteren lander opprørernes kuler 200 meter fra ham. Etter hvert gir opprørerne opp og trekker seg tilbake.

Det er angivelig da «en ung kriger reiser seg og blir stående rett opp og ned i tilsynelatende apati. Jeg er omgående på målet, er løpende oppdatert på avstanden av makker og lar nok et skudd gå. Skjebnen er beseglet idet prosjektilet jager banen i det som fortoner seg som en liten evighet. ( ... ) En fersk rekrutt vandrer heden. Én kriger i manko for Taliban, en sønn tapt for en afghansk far. Kanskje passerte livet i glimt før kula traff: Latter og skrål, leken med naboguttene, alle fiskene han fanget i bekken ( ... ). For meg er han en motstander, en fiende som skyter. Men i ettertid får jeg vissheten, og avtrekket jeg skal leve med resten av livet.»