Les også:

• (Kommentar)

I går kom rapporten fra ekspertutvalget som har gått gjennom arbeidsrutinene til FNs klimapanel, IPCC. Rapporten slo fast at klimapanelet i bunn og grunn gjør et solid arbeid, men kom også med en hel rekke forslag til hvordan klimapanelet i fremtiden kan unngå at feil liknende de som i høst og vinter førte til et intenst mediekjør, slipper gjennom i neste rapport. Dårlig kildekritikk, manglende muligheter for å ettergå forfatternes konklusjoner og for dårlig tilgang til bakgrunnsmateriale ble påpekt som svakheter i FNs klimapanel.

Blant utvalgets mange anbefalinger var blant annet en endring av panelets lederstruktur: Lederen av panelet bør ikke sitte i lenger enn én seksårsperiode, og det bør opprettes en stilling som eksekutivdirektør, som skal lede det daglige arbeidet og snakke på vegne av Klimapanelet.

Mener at lederen bør skiftes ut

Leder av granskningsutvalget, Harold Shapiro, mener det er logisk å konkludere med at Rajendra Pachauri ikke bør lede arbeidet med neste klimarapport, som skal komme i 2013, selv om utvalget ikke skrev det rett ut. Men han avviser overfor avisen The Guardian at konklusjonen bygger på kritikken som er kommet mot lederen av klimapanelet.

Lederen for klimapanelet har blitt kraftig kritisert for å ha opptrådt arrogant i møte med kritikerne og at han var sen til å komme kritikken i møte.

Kan svekke tilliten

- Lakmustesten bør være om det er risiko for om den neste rapporten blir tillagt mindre vekt dersom han sitter som leder. Da bør han vurdere å gå av. Det er mange ledere som går på grunn av tillitssvikt selv om de har gjort en god jobb. Sånn bør det kanskje være, for det er klimapanelet som institusjon som er det viktigste, og ikke hvem som leder det, sier professor Ståle Navrud ved Universitetet i Ås til Aftenposten.no.

Han skal for første gang delta i arbeidet med FNs klimarapport, som én av flere kvalitetssikrere av delrapport 2, som omhandler virkninger av klimaendringene, tilpasning og sårbarhet. Det var i denne delen av rapporten fra 2007 at de to feilene hadde sneket seg gjennom, og det er også i denne delen av rapporten det er mest utstrakt bruk av ikke-fagfellevurderte kilder.

Navrud understreker at han synes Pachauri har gjort en «forbilledlig jobb» med klimapanelet så langt, men at han kunne vært tidligere ute med å ta kritikken alvorlig og fremstått som litt mer ydmyk.

«Ikke heldig»

Her får han støtte fra forsker Gunnar Myhre ved CICERO senter for klimaforskning, som koordinerer og leder arbeidet med et kapittel i første del av rapporten, som omhandler det naturvitenskapelige grunnlaget.

- Han var ikke heldig i den situasjonen der. Men enkeltpersoner kan også gjøre feil. Det er menneskelig, og han har i etterkant også beklaget det, sier Myhre til Aftenposten.no.

- Føler du deg komfortabel med at han skal lede arbeidet med den neste rapporten?

- Han har personer under seg igjen som leder hver av disse arbeidsgruppene, og vi har en ny, men erfaren person som skal lede arbeidet med gruppe 1-rapporten. Min involvering blir i hovedsak gjennom ham, sier Myhre.

Han understreker at ingen kritikk har blitt rettet mot arbeidet til gruppen som jobber med det naturvitenskapelige grunnlaget for rapporten, og at konklusjonene fra rapporten står klippefast.

Retningslinjer

De to feilene som er blitt avdekket i klimarapporten, stammer begge fra bruk av såkalt grålittereatur - det vil si litteratur som ikke er blitt publisert i et fagtidsskrift der alle bidrag ettergås av flere kolleger. Ekspertutvalget konkluderer med at klimapanelet bør fortsette å bruke også slik litteratur, men at panelet bør videreutvikle og følge retningslinjene for bruken av slike kilder.

- Kvalitetssikringen bør bli bedre, særlig når det gjelder grålitteraturen. Det er ikke noe revolusjonerende nytt i det - man har hatt retningslinjer på det før - men de bør etterleves i litt større grad. Det blir en viktig del av min jobb for å sikre troverdigheten, sier Navrud.

Forsker Grete Hovelsrud ved CICERO skal bidra som forfatter i rapportens andre del. Hun mener det er uaktuelt å la være å anvende grålitteratur.

- Det er viktig å bruke denne litteraturen fordi det er mye viktig informasjon som ligger der. Men vi må være veldig nøye på referansene og at materialet er tilgjengelig slik at det kan etterprøves. Men det samme gjelder for fagfellelittereatur - også det må brukes med kritiske øyne, sier hun.