- Det verste er ikke at ventetiden er så lang, men å gå i uvisse om når jeg kan få hjelp.

Jan Henrik Ringen (67) er en av over 260.000 nordmenn som venter på medisinsk behandling ved norske sykehus. Ringen har ventet på prostataoperasjon siden april. I forrige uke tilbrakte han nesten åtte timer på Aker Universitetssykehus i håp om å bli operert.

- Jeg lå i over en time på operasjonsbordet, men til slutt kom legen og sa at det ikke ble tid til meg likevel. Nå vet jeg ikke når sjansen byr seg igjen, sukker Ringen.

Økt ventetid

Å redusere ventetidene ved norske sykehus, er et av Regjeringens viktigste helsepolitiske mål. Like fullt økte ventetidene i fjor. Det viser den nye oversikten over utviklingen i det norske sykehusvesenet som i dag legges frem av Helsedirektoratet.

Tallene viser at ventetiden for somatisk («kroppslig») behandling gikk videre opp i 2009:

I den største helseregionen, Helse Sør-Øst, økte ventetidene mer enn ellers i landet, med opp til 10 dager for enkelte grupper.

- De mest bekymringsfulle utviklingstrekkene i spesialisthelsetjenesten er at ventetidene fortsetter å øke noe og at prioriterte pasienter venter nesten like lenge som pasienter som ikke er prioritert, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen på bakgrunn av den nye Samdata-rapporten.

- Vi behandler stadig flere pasienter, men det er bekymringsfullt når ventetiden går opp, ikke ned, slik vi har ambisjoner om, vedgår helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).

Forskjeller.

Hun er også kritisk til at «garantipasienter», pasienter med lovgitt rett til behandling innen en fastsatt frist, i fjor ventet kun 10 dager kortere enn ikke-prioriterte pasienter. I Midt-Norge får nær samtlige pasienter status som prioriterte. Samtidig venter pasientene i Trøndelagsregionen hele 16 dager lengre enn for eksempel vestlendingene på behandling.

- Prioriteringene er ikke gode nok. Det er for store forskjeller mellom regionene. Jeg vil ta dette opp med ledelsen i de regionale helseforetakene, sier Strøm-Erichsen.

Skadelig.

Helsedirektøren mener lange ventetider går på helsa løs for syke nordmenn.

- Dette handler ikke først og fremst om folks tålmodighet. Det viktigste er at det alltid vil være usikkerhet når en pasient henvises til et sykehus. Raskere vurdering og behandling kan være kritisk i de tilfellene hvor det viser seg å være noe alvorlig, sier Larsen, som understreker at pasienter med et kjent behov for øyeblikkelig hjelp får langt raskere hjelp.

Flere rapporter

De rødgrønnes regjeringserklæring slår kategorisk fast at «ventetidene skal holdes lave».

- Hva skal du som helseminister gjøre for å redusere ventetidene?

- Helseforetakene skal fra nyttår rapportere månedlig på ventetider. Det er svært viktig for å øke fokus på ventetider ytterligere. Dessuten må sykehusene vurdere om kapasiteten brukes riktig og om oppgaver kan overtas av kommunen i tråd med samhandlingsreformen, sier Strøm-Erichsen. Hun ønsker også at norske sykehus skal bli flinkere til å lære av hverandre.

- Enkelte avdelinger på Ahus og sykehuset på Nordfjordeid har redusert køene dramatisk. Så det er mulig, sier statsråden.

Helseministeren vil ikke gi noe løfte om når man kan vente reduserte ventetider. Hun står fast på at privat kapasitet også i fortsettelsen kun skal tas i bruk som «et supplement til det offentlige».

Stram styring

Den nye sykehusrapporten viser også at utgiftene til norske sykehus, som koster nesten 100 milliarder totalt, vokser moderat.

De siste fem årene har kostnadene økt med ca. 8 prosent når man tar høyde for prisvekst og at sykehusene har fått en rekke nye oppgaver.

- Det er en myte at kostnadene i Sykehus-Norge eksploderer. Tallene viser at den økonomiske styringen av spesialisthelsetjenesten er stram, ikke minst med tanke på at sykehusene de siste årene har tatt i bruk ny, dyr behandling og fått en rekke nye oppgaver, for eksempel innen rusområdet, sier Larsen.

Rus og psykiatri vinner

. Helseminister Strøm-Erichsen er svært fornøyd med at det har vært en sterk ressursvekst til psykisk helsevern og rusbehandlingen, både i den siste fireårsperioden og i fjor.

- Rapporten viser at sykehusøkonomien er under kontroll. Og at helseforetakene følger de politiske signalene om å satse på rus og psykiatri. Det er svært positivt, sier Strøm-Erichsen.