- Vi legger opp til en betydelig økning av antallet lærerstudenter ved de tre største lærerhøyskolene fra høsten 2011. Her står studenter i kø for å bli lærere, og høyskolene har kapasitet til å ta imot flere, sier statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland.

I statsbudsjettet for 2011 har hun også fått gjennomslag for at Norge trenger flere jurister. Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø vil hver få 30 nye studieplasser til masterstudier i jus, mens hundre nye studieplasser i rettsvitenskap ennå ikke er fordelt mellom universiteter og høyskoler.

Enda flere

I dag vil statsminister Jens Stoltenberg lansere ytterligere nye studieplasser i realfagene i forbindelse med markeringen av 100-årsjubileet til NTNU i Trondheim. –Vi har fått gjennomslag for at det er nødvendig å øke antall studieplasser for å møte yngrebølgen i høyere utdanning, sier Tora Aasland.

Det utdannes årlig i underkant av to tusen nye lærere i Norge. Frafallet i lærerutdanningen er størst ved de minste lærestedene, så statsråden føler seg sikker på at det er en god investering for hele Utdannings-Norge å satse på en kraftig økning av antallet lærerstudenter ved høyskolene i storbyene. –Det er attraktive studieplasser som vil demme opp for frafallet i utdanningen, sier Aasland, som også mener at flere godt kvalifiserte søkere til lærerutdanningen allerede har gitt læreryrket økt status.

Tjener mindre

Norske lærere tjener dårligere, men har færre elever og undervisningstimer enn kollegene i OECD. Dette kommer frem i den omfattende OECD-rapporten «Education at a Glance», som ble publisert i går. Rapporten konkluderer med at det lønner seg å investere i utdanning og viser at Norge bruker flest offentlige kroner på utdanning av landene vi sammenligner oss med.

Én av årsakene til at Norge bruker mye pr. elev, er høy lærertetthet. I Norge er det 11 elever pr. lærer på barnetrinnet og ti på ungdomstrinnet og i videregående skole. Til sammenligning har Frankrike 20 elever pr. lærer og Finland 14 og Sverige 12 på barnetrinnet, ifølge rapporten.

I Norge tjener en lærer 66 prosent av gjennomsnittslønnen til andre høyt utdannede. I OECD-landene er snittet 77 prosent. Lønnsgapet øker med lærerens erfaring. –Det har vært en villet politikk at vi har hatt mange små skoler med god kvalitet over hele landet. Lavere lønn for lærere og andre høyt utdannede handler om at det er mindre lønnsforskjeller i Norge enn i mange andre av OECD-landene, sier Tora Aasland.

Nestleder Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet mener at det ikke er nok å ha rekrutteringskampanjer for lærerutdanningen.

- Studentene ser på lønnen. Derfor må det gjøres noe med lønnen for å rekruttere flere, sier Lied. Også hun forklarer høy norsk lærertetthet med at vi har mange små skoler i distriktet, med få elever. Lied tror få lærere kjenner seg igjen i et bilde med én lærer og elleve elever.

- De fleste er vant til i underkant av 30 elever pr. klasse. Men dette varierer mye, sier Lied.