«Jaja, du kom ikke lenger enn det.»

Slik reagerer mange av Magnus Kvalbeins (25) tidligere studiekamerater når han forteller at han bruker mastergraden sin til å jobbe som lærer i ungdomsskolen.

- Man merker at forventningene ligger et helt annet sted enn at man skal bli lærer. Man må være litt idealist for å velge å jobbe i skolen. Alternativet for vår del ville vært det private næringslivet, der vi ville tjent mye mer, sier Kvalbein.

Mastergrad

Sammen med Kristine Bakkemo Kostøl (25) sitter han på det splitter nye biologirommet i splitter nye Fyrstikkalleen skole (F21) på Helsfyr i Oslo. Begge har en mastergrad i materialer, energi og nanoteknologi fra Universitetet i Oslo og er en del av Teach First-prosjektet, som gir nyutdannede realfagstudenter muligheten til å bli lærere.

De er kommet to uker ut i lærerkarrièren. Og de liker det de opplever. Her kan de lære en generasjon unge å elske det samme som de gjør: matteformler, molekyler, fysikklover. Muligheten for å rekruttere til realfag motiverte dem til å prøve læreryrket.

Nye veier

Men idealismen til tross, de nybakte lærerne mener likevel lønn er en viktig faktor for å rekruttere unge til skoleverket.

- Lønnen er jo et symbol på hva høyt samfunnet verdsetter det du gjør. For å kunne konkurrere om den beste fagkompetansen må nok lønnen i skolen bli høyere, sier Bakkemo Kostøl.

Ingen av de to tror en økning i antallet lærerplasser vil være trylleformelen som får flere til å velge læreryrket. Tvert imot mener de det bør legges vekt på andre veier inn i skolen. –Hvis målet er å rekruttere slike som oss, tror jeg ikke den tradisjonelle lærerutdanningen er veien å gå. Da jeg var 19 år og ferdig med skolen, var ikke det første jeg tenkte at jeg ville bli lærer. Da bør man heller sette inn støtet mot ferdige bachelor- og mastergradsstudenter, mener Kvalbein.