Les mer:

I slutten av september legger Kvinnepanelet 2010 frem sine forslag. Ett av hovedkravene utvalget kommer til å samle seg om, er at menn som har utsatt partneren for vold må miste retten til samvær med barna.

- Jeg skulle ønske at det norske rettssystemet tok hensyn til at vold mot mor er vold mot barn. Slik er det ikke i dag, sier leder i Kvinnepanelet, Loveleen Rihel Brenna.

Få blir dømt

Brenna mener det ikke er en forutsetning at det skal foreligge en voldsdom mot mannen.

- Det er ytterst få voldsutsatte kvinner som anmelder mannen sin, og svært få menn blir dømt for vold. Samtidig er det mange faginstanser som kan gi innblikk i forholdene i hjemmet. Vi mener uttalelsene fra familievernkontor, krisesentre og helsestasjon må tillegges stor vekt når retten skal avgjøre om faren skal få samvær eller ikke. I dag sier regelverket at barn ned til 7 år skal høres, men et lite barn kan ikke sitte og velge om det vil ha samvær med faren eller ikke, sier Brenna.

Hun understreker at det ikke er nok at en kvinne slenger ut en voldspåstand mot sin ekspartner, men at faginstansene må kobles inn.

Lederen av Kvinnepanelet er forberedt på at forslaget vil skape debatt, men tror likevel hun vil få mange menn med på laget.

- Flertallet av fedre er ikke voldelige. Derfor regner vi med at flertallet av fedre vil gi oss støtte, sier hun.

Redde mødre

For to år siden ble Norge rystet av et barnedrap på Sørlandet. En fem år gammel jente ble i 2008 drept med slegge av sin egen far, som året før var tilkjent hovedomsorgen for datteren til tross for at moren hadde anmeldt ham for drapstrusler.

- Mødre jeg har snakket med forteller at de er redde for sine egne barn når de har samvær med faren etter denne saken, sier Brenna.

Mariann Fossum, som er et av de 28 medlemmene i Kvinnepanelet, har jobbet i flere år på krisesenteret i Bergen.

- Det er et utbredt problem i dag at barn tvinges til å være sammen med voldelige fedre. Hvis far bare har rettet volden mot mor, ser man i dag på mannen som en normal, velfungerende omsorgsperson. Dette er en hverdag vi ser på krisesentre i hele landet, sier Fossum.

Må følges opp

Jusprofessor og spesialist i barnerett Kirsten Sandberg peker på at endringene i barneloven, som ble vedtatt i 2006, strammet inn muligheten for å få samvær dersom det foreligger en risiko for at barnet kan bli utsatt for vold.

- Det er veldig viktig å beskytte barn i denne typen saker. Dagens lovverk slår klart fast at fare for fysisk eller psykisk vold skal vurderes i saker om samvær, men man kan spørre seg om de nye bestemmelsene virkelig er kommet til praktisk anvendelse i domstolene, sier Sandberg.

Hun mener det ikke er behov for en ny lovtekst for å beskytte barn mot vold og overgrep, men sier det kan være nødvendig å undersøke saker med påstander om vold mer inngående enn det som gjøres i dag.

- Hvis det er tvil om risikoen for at barnet kan bli utsatt for vold kan retten pålegge tilsyn under samvær, sier Sandberg.

Ny handlingsplan

Regjeringen jobber nå med en handlingsplan mot vold i nære relasjoner som skal fremlegges i løpet av 2011. Hverken justisminister Knut Storberget (Ap) eller barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) vil kommentere forslaget fra Kvinnepanelet før utvalget har levert sin innstilling.

Voldsforsker ser positiv utvikling

Barn må sjeldnere ha samvær med voldelige foreldre i dag enn for ti år siden, ifølge voldsforsker Kristin Skjørten.

I løpet av 2000-tallet er lovverket om barns rettigheter skjerpet inn flere ganger, opplyser forsker Kristin Skjørten ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress:

* I 2003 ble FNs barnekonvensjon del av norsk lov.

* I 2004 fikk barn fra syv år en absolutt rett til å uttale seg i saker om bosted og samvær.

* I 2006 ble barneloven revidert.

Skjørten avslutter nå et forskningsarbeid om hvordan det nye lovverket er blitt fulgt opp.

- Etter innskjerpingen ser det ut til å være en endring av rettspraksis for barn fra syv år og oppover. Det ser ut som om sakene oftere ender med at den ene av foreldrene ikke får samvær i det hele tatt eller samvær under tilsyn når det gjelder saker med vold og rus, sier Skjørten.

Hun har forsket på rettspraksis i barnefordelingssaker i årene 1998–2000. Da var funnene annerledes:

- I saker der retten la til grunn at det hadde forekommet vold mellom partene, var reaksjonen alt fra inngående drøfting om hvilke konsekvenser dette kunne få for barnet, til saker der vold ikke ble regnet som et aktuelt tema i det hele tatt, sier Skjørten.

.