Den 20. januar 1984 ble arbeiderpartipolitikeren og diplomaten Arne Treholt arrestert og siktet for spionasje.

Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, fulgte rettsaken.

- Mange møtte arrestasjonen med vantro, og nektet å tro at han kunne være KGBs mann, forteller Stanghelle.

Like etter slapp politiet et bilde av Treholt tatt på gaten sammen med to KGB-offiserer.

Kald grense

- Det var kald krig. Dette med KGB hadde en uhyggelig følelse rundt seg, det var dem og oss. Politikere burde ha klare grenser for hva en innlot seg på når man snakket med KGB-folk.

Denne grensen krysset Arne Treholt.

- Han avtalte hemmelige møter i Wien og Helsinki. Han sa det ikke til noen, hverken kona, venner eller kolleger. På mange måter oppførte Arne Treholt seg som en spion, forteller Stanghelle.

I februar 1985 startet rettsaken mot Arne Treholt. Stanghelle forteller at det var enorm interesse rundt rettsaken.

- Det var et stort element av forhåndsdømming, slik det nesten alltid er med store straffesaker. I tillegg hadde den et politisk alvor.

20. juni 1985 ble han dømt til 20 års fengsel for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak.

I vinduet over kan du høre kommentator Harald Stanghelle oppsummere Treholt-saken.