Bonuspengene er opptjent fordi flere reiste med tog på InterCity-strekningene mellom Oslo og byene Skien, Lillehammer og Halden i 2009.

NSBs inntekter fra staten er todelt. Selskapet får en fast sum i kjøpsavtalen, og så er det bonusmuligheter. Den gjelder for nærtrafikken i Oslo og for InterCity-trafikken. NSB skal belønnes med bonus hvis trafikkutviklingen er blitt bedre enn forventet. Og i fjor økte InterCity-trafikken så mye at NSB tjente 10,4 millioner bonuskroner.

Kom for sent

I henhold til NSBs egne krav til punktlighet skal minst 90 prosent av togene være i rute. Bare 82 prosent av togene på InterCity-strekningene kom frem tidsnok i fjor, men det påvirker ikke bonusen. Ved beregning av bonus er det kun trafikkøkningen som teller. Om togene kommer frem i tide, spiller ingen rolle.

- Bonusen er kun relatert til trafikkvekst. Denne bonusordningen skal premiere noe selskapet selv kan påvirke, og det er mange forhold utenfor NSBs herredømme som er med å påvirke punktligheten, sier underdirektør Cecilie Taule Fjordbakk i Samferdselsdepartementet.

- Virker det pussig at NSB får bonus etter en så vanskelig periode for togreisende?

- Det har jeg ingen kommentar til. Vi forholder oss til den trafikkavtalen vi har inngått, og i den er det en bonusmulighet, sier Fjordbakk.

Pengene kan NSB likevel se langt etter, for de blir av departementet betraktet som en del av oppgjøret for at NSB ikke klarte å oppfylle en annen avtale, nemlig å øke antall togseter i Oslo-området.

- Det har vært trengsel på togene i Oslo-trafikken. For å tilby flere seter i morgen- og ettermiddagsrushet så kjøpte vi ekstra setekapasitet av NSB. Det er ikke levert etter avtalen, forklarer Fjordbakk.

Langt ifra, faktisk. NSBs egne tall viser at staten har betalt for togtjenester til en verdi av 41,3 millioner kroner i Oslo-området som ikke er levert. I et brev til departementet argumenterer selskapet for at ikke alt dette kan bebreides togselskapet. Sammen er derfor NSB og Samferdselsdepartementet blitt enige om at prisen for togseter som ikke er levert, og som er NSBs ansvar, settes til 25,3 millioner.

- Ikke godt nok

I tillegg krever NSB å få dekket merkostnader for en stengningsperiode av Jærbanen, og totalt sett er togselskapet og Samferdselsdepartementet blitt enige om å sette henholdsvis krav og kompensasjon til null. Dermed er det ingen som skylder hverandre noe som helst.

Kommunikasjonssjef Anne Rygg i NSB er enig med passasjerer som mener at selskapet ikke har levert en god nok vare og sier selskapet gjør det som er mulig for å rydde opp i det som har forårsaket problemer.

- Tror du passasjerene mener NSB fortjener bonus for i fjor?

- Nei, alle tilbakemeldingene fra kundene er ensidig på at vi ikke har levert godt nok på Østlandet i året som er gått. Det er vi de første til å være enig i. Og det er sammensatte årsaker til at togene ikke har vært punktlige nok i denne perioden. Det som er viktig for oss, er å gjøre alt vi kan for å rette på det, sier Rygg.

- Burde bonus vært koblet til om togene kommer frem i tide?

- Det stilles klare krav til NSBs punktlighet. Ved problemene i vinter var NSB ansvarlig for 30 prosent av innstillinger og forsinkelser. Vi har klare punktlighetsmål, og vi merker det umiddelbart på bunnlinjen hvis kundene slutter å kjøpe billetter hos oss, sier hun.

Rygg sier store problemer med materiell og mangel på personell har vært vesentlige årsaker til forsinkelser og innstillinger.

- Personellmangel er ikke et problem lenger, og det er veldig gledelig. Det er et resultat av mye jobbing. Men fremdeles har vi en del utfordringer med togene våre, sier hun.