Hovedbeviset i Treholt-saken – pengebeviset – var konstruert, hevder forfatterne bak boken som ble lansert i går.

FOTO: NTNU

– Er det riktig, frykter jeg at jeg har vært en brikke i et justismord, sier professor emeritus, Ingolf Hådem (80) ved NTNU, sentral sakkyndig i Treholt-saken, til Adresseavisen.

Ingolf Hådem er ekspert i læren om å beregne form og størrelse på en gjenstand ved å måle avstander på et bilde. Det var i egenskap av hans ekspertise på feltet han ble oppnevnt som sakkyndig. Ingolf Hådems oppgave var å måle størrelsen på de avbildede konvoluttene i Treholts koffert, og finne ut hvor mange sedler de kunne ha inneholdt.

– Vi analyserte bildene vi fikk fra politiet og hadde ingen tanker om at de kunne være forfalsket. Vårt mandat var ikke å vurdere bildenes ekthet. Riktignok syntes jeg at det var rart at kofferten ble fotografert mot nøytral bakgrunn.

– Hvorfor syntes du det var rart?

– Det var ikke noen gjenstander rundt som indikerte hvor bildene var tatt. Vi spurte aldri politiet om dette. Jeg slo meg antagelig til ro med at forklaringen på den nøytrale bakgrunnen var at det skulle bli god kontrast i bildet.

Tenkte ikke på forfalskning

– Ble tematikken tape på kofferten et tema under dine undersøkelser?

– Nei. Og det var heller ikke av interesse for måleoppdraget.

– Hva tenker du om muligheten for at ransakingsbildet – pengebeviset – er konstruert, eller forfalsket?

– Den tanken slo meg aldri.

– Frykter du nå at du har analysert bilder som kan være forfalsket?

– Ja. De nye bevisene som fremkommer i boken synes nokså overbevisende, sier Ingolf Hådem, som opplyser at hans egen sønn, Håvard, har vært med å utrede tapesporet sammen med en av forfatterne av boken, Geir Selvik Malthe-Sørenssen.

Nå mener professor Ingolf Hådem at saken bør gjenopptas.

– Det som går på hvorvidt politiet har begått urett og manipulert bevis bør etter mitt skjønn føre til gjenopptagelse, sier Ingolf Hådem.