Hjalp libanesiske fanger ut av torturfengsel

Norske FN-soldater hjalp to libanesiske fanger som i 1992 rømte fra et israelskkontrollert fengsel i Libanon. Hadde det blitt oppdaget, kunne Norges rolle i FN- styrken stått på spill.

AV: tor arne andreassen

Forfatter og journalist Odd Karsten Tveit

FOTO: Åserud, Lise

Odd Karsten Tveit beskriver redningsoperasjonen i sin nye bok.

To rømte fanger som var kommet i norsk varetekt i Sør-Libanon skulle ikke overlates til sin egen skjebne. En skjebne som sannsynligvis innebar at de igjen ville bli tatt til fange, torturert og muligens drept i det Mossad-kontrollerte Khiam-fengselet i Sør-Libanon. Det bestemte daværende oberst Hagrup Haukland, sjef for NORBATT, den norske bataljonen i Sør-Libanon.

Derfor ble de to rømte libaneserne i september 1992 kledd opp i norske uniformsjakker og FN-hjelmer, plassert i et norsk panserkjøretøy og kjørt forbi israelske soldater og libanesisk milits som jaktet på dem og ut av israelskokkupert område. Det hele skjedde i dypeste hemmelighet. Norske myndigheter fikk aldri vite hva som hadde skjedd, og ledelsen i FN-styrken i Libanon, UNIFIL, ble ikke orientert før operasjonen hadde kommet så langt at den måtte gjennomføres.

18 års taushet

De to libaneserne som hadde lidd seg gjennom mishandling og elendige forhold i Khiam-fengselet fortalte om sin enestående flukt fra det beryktede fengselet på en pressekonferanse i Libanons hovedstad Beirut dagen etterpå, men de holdt tett om hjelpen de hadde fått fra de norske soldatene. Den siden av historien har vært holdt hemmelig av alle som var involvert i 18 år, før den nå avsløres i NRK-journalist Odd Karsten Tveits nye bok «Libanon farvel – Israels første nederlag». Tveit hadde fått tips om saken, men inntil Haukland selv ga grønt lys, ble det holdt tett om hva som skjedde.

- Da jeg møtte obersten og hadde historien, så fortalte han meg alt og ga beskjed til de andre involverte om at også de nå kunne fortelle om det de hadde opplevd, forteller Tveit.

Høyt spill

Han kan derfor gi en meget detaljert skildring av hvordan de norske soldatene satte i verk en dristig plan for å få de to rømte fangene ut av området som var under israelsk okkupasjon. Oberst Haukland ville ha dem vekk så fort som mulig, av frykt for at israelerne fikk nyss om at nordmennene hadde kommet over de to libaneserne som var på flukt. I så fall kunne det oppstå en meget vanskelig situasjon. Som Tveit skriver i boken: Tenk om brigadegeneral Moshe Tamir dukket opp i inngangen til leiren og spurte direkte: «skjuler dere terrorister».

Den norske bataljonssjefen Hagrup Haukland ga ordre om at to libanesiske fanger på rømmen skulle hjelpes ut av israelskokkupert område i Sør-Libanon i 1992. ARKIVFOTO: FORSVARET

FOTO: ARKIV

- De må ut, og det raskt, sa Haukland til sine offiserer, ifølge boken. Den norske bataljonssjefen var da klar over at dersom smuglingen ble oppdaget, ville han bli sendt hjem. Det kunne også komme krav om at Norge måtte trekke seg ut av UNIFIL, noe israelerne hadde ønsket lenge.

Skjult i eskorte

Obersten ville involvere færrest mulig, for å minimere risikoen for at israelerne fikk vite om hva som foregikk. Derfor ordnet en norsk tropp med tre pansrede personellkjøretøy det hele på egen hånd. Det pansrede kjøretøyet med libaneserne inni eskorterte en buss med norske soldater som skulle på perm. Israelerne fattet ingen mistanke om at det inne i det hvite UN-merkede kjøretøyet satt to ettersøkte libanesere.

De fikk overnatte i en norsk militærleir, mens nordmennene nå for første gang orienterte UNIFIL-ledelsen for å få hjelp til å kontakte den libanesiske grupperingen som libaneserne tilhørte.

For flinke

- Hvorfor skal dere nordmenn være så «flinke»? Kunne dere ikke ha sett en annen vei og latt fangene klare seg selv?, spurte den tyrkiske politiske rådgiveren i UNIFIL irritert. Men han visste at det var for sent å slippe fangene uten videre, og ordnet en avtale om en overlevering til en libanesisk gruppering.

Dagen etter gikk overleveringen som den skulle, selv om de norske soldatene nesten glemte å ta tilbake de norske militærjakkene som libaneserne hadde hatt på seg.

- Dette er det eneste kjente tilfellet av at FN-styrker har hjulpet libanesiske rømlinger, sier Tveit. –Det er fantastisk at alle holdt kjeft om det som ellers kunne ødelagt for norsk tilstedeværelse i Libanon.

Nytt møte

Odd Karsten Tveit har intervjuet alle som var involvert i «menneskesmuglingen» forbi de israelske kontrollpostene, og har funnet igjen de tidligere libanesiske fangene. Den ene av dem, Daoud Faraj, er blitt psykolog og hjelper i dag folk som sliter med traumer etter mishandling i fangenskap.

I et TV-innslag som i går ble sendt på NRK, kunne man se hvordan Faraj nå fikk treffe sin redningsmann Hagrup Haukland. Det var første gang de fikk se hverandre. Oberst Haukland ville nemlig unngå å lyve dersom han ble nødt til å avvise at han visste noe om rømlingene overfor israelerne og unngikk selv å møte dem.

Og ganske riktig sa brigadegeneral Moshe Tamir senere at «det var dere som hjalp de to som hadde flyktet».

- Jeg kjenner ikke til den saken, svarte Haukland iskaldt.

Drevet av SLA-militsen, men betalt og kontrollert av den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad. Odd Karsten Tveit skriver i sin bok at det i 1992 var kjent for norske soldater at det foregikk tortur i fengselet. Fengselet lå i en del av Libanon som var okkupert av Israel. I boken beskrives hvordan fangene ble slått og plassert i små firkantede bur. I september 1992 gjennomførte fire fanger den eneste vellykkede flukten fra fengselet. En av rømlingene gikk inn i et minefelt, ble alvorlig såret og fengslet igjen. En annen rømling ble skutt og såret og igjen fengslet. De to ble plassert i isolat i to år og fire måneder før de slapp ut gjennom en fangeutveksling mellom Israel og Hizbollah. To av rømlingene ble funnet av en norsk FN-patrulje og hjulpet i sikkerhet av nordmennene. Den ene av de to er nå psykolog, mens den andre er blitt psykisk syk av traumene i fangenskap.

En borgerkrig herjet det religiøst svært sammensatte landet fra 1975 til 1990. Israel invaderte i 1982 for å ramme den palestinske frigjøringsbevegelsen PLO. De okkuperte Sør-Libanon frem til 2000. Norge deltok i en FN-styrke i Sør-Libanon fra 1978 til 1998. En norsk maritim styrke deltok igjen i FN-styrken i 2006–2007. Libanon fortsetter å være scene for de lokale og globale stormaktenes maktspill i Midtøsten.