Ingen fedrekvote – færre pappadager

• Les også:

I den norske pappadebatten blir nettopp Danmark brukt som skrekkeksempel på hva som skjer hvis fedrekvoten blir fjernet. Aftenposten har møtt nybakte danske foreldre som har valgt forskjellig. Asger Kroll (39) var hjemme i fjorten dager da førstemann kom. Thorleif Gotvedt (35) har tre måneder «på barsel», og har laget egen Facebook-profil i pappapermisjonen.

Danmark har gjort motsatt av de andre nordiske landene, og fjernet sin to uker lange fedrekvote i 2002. Ifølge forsker Tina Rostgaard ved Det nationale forskningscenter for velfærd i København, har danske fedre gradvis tatt mer pappapermisjon. Men økningen er lavere enn i de andre nordiske landene. Danske fedre tar i snitt en langt mindre andel av foreldrepermisjonen enn svenske, norske, finske og spesielt islandske menn.

- Vi er fortsatt på et lavt nivå. Det er vanskelig å få gjort noe ordentlig med dette så lenge man ikke har et lovbestemt krav om det, sier forsker Mette Deding ved samme forskningssenter.

14 dager fri

Danske fedre har rett til 14 dager fri i ukene etter fødselen. Men det er ikke noe krav om at fedrene tar en del av selve foreldrepermisjonen, slik som i Norge. I snitt tar danske menn ut to uker pappaperm utover de to ukene rett etter fødselen, ifølge Danmarks statistikk. Norske fedre tok ut dobbelt så mye permisjon, rundt 30 dager, på toppen av ukene etter selve fødselen, viser tall fra Nav.

Deding sier at arbeidstagernes økonomiske rettigheter i permisjonstiden varierer sterkt fra sektor til sektor i Danmark: Noen steder har fedre full lønn i permisjonstiden, andre steder ikke.

- Men det er ikke noe press fra sentralt hold. Debatten kommer opp jevnlig her i Danmark, men i det politiske klimaet vi har nå, er det ikke flertall for en slik kvote.

Vil ikke ha kvote

Flere fagforeninger kjemper for øremerket foreldrepermisjon for fedre. Arbeidsgiverorganisasjonene vil ikke ha kvote, men vil at dette reguleres i arbeidslivets avtaler. Den danske regjeringen tror flere og flere vil ta pappaperm etter hvert fordi disse avtalene vil gi flere mulighet til full lønn under permisjonen.

- Regjeringen synes det er viktig at fedre har permisjon med barna, men ønsker ikke å blande seg inn i foreldrenes måte å tilrettelegget foreldrepermisjonen. De skal ha et fritt valg, opplyser sekretariatssjef Agnete Andersen i Beskjæftigelsesministeriet.

Forsker Ann-Sofi Duvander ved Stockholms universitet studerer nordisk familiepolitikk. Hun tror egen pappakvote har stor betydning for hvor mye fedrene er hjemme.

- Spesielt på Island har permisjonsordningen spilt en veldig stor rolle. Endringen de gjorde rundt år 2000, hvor en tredjedel er forbeholdt fedre, er et eksempel på hvilken betydning utformingen av ordningen har. Man bør derfor se på hva som har skjedd i Danmark før man fjerner en slik ordning, sier Duvander.

Thorleif Gotved med detteren Kaja synes det er viktig at fedrene selv vil være hjemme med barna.

FOTO: Bjørge Stein

«Jeg måtte klype meg i armen den første uken»

Thorleif R. Gotved (35) mener pappaperm er kult og moderne og synes det bør være frivillig. Han og datteren Kaja (10 mnd.) trasker rundt på Amager i København og skal møte en kamerat og og hans to barn på formiddagen. Gotvedt har laget excelark for å få orden på husarbeidet mens han er tre måneder «på barsel». På Facebook går kommunikasjonsrådgiveren nå under profilen «Thorleif R. på barsel».

- Det er skjønt. Jeg måtte klype meg i armen den første uken. Det er noe annet å ha ansvaret alene. Og det knytter meg mer til Kaja, sier tobarnsfaren.

Han vil gjøre pappapermisjonen til en historie om noe annet, om å rense sjelen, få et avbrekk og vende tilbake til arbeidslivet med ny energi.

- Det er ikke bare snakk om antall uker, men om kvaliteten og om hva man ønsker. Det er bra at fedre er borte fra jobben, de også. Men jeg synes ikke man skal tvinge. Jeg har også snakket med menn som har hatt to måneder og som har kjedet seg, sier Gotvedt.

«Lederne må gå foran»

Dave Fischer (36) hadde fire ukers pappaperm da datteren Silje (nå 6) ble født. Det syntes han var for lite. Med Vilma (5 mnd.) skal han være hjemme i ti uker.

- Det springende punktet er om fedrene får full lønn under barsel. Da vi fikk Silje, var jeg midt i et jobbskifte og skulle til en jobb i det private hvor man ikke kunne få full lønn «på barsel». De fire ukene jeg fikk hjemme var gode, men jeg ville gjerne hatt mer, sier Fischer, som selv er ansatt i fagforeningen for jurister og økonomer (Djøf).

- Jeg ser at mine venner i advokatbransjen har veldig ulike muligheter for å få full lønn. En venn hadde bare fjorten dager, sier Fischer.

Han mener at en øremerket kvote vil være fint fordi det kan motivere flere menn til å ta en større del av barselpermisjonen. Men han er redd det kan slå skjevt ut i ulike bransjer, fordi de har ulike rettigheter i dag. Først må rettighetene på plass, slik at flere får mulighet til å få full lønn under permisjonen, mener Fischer.

– Jeg har veldig tro på at ledere må gå foran med et godt eksempel.

Asgeir Kroll (39) har ikke vurdert å ta mer enn en måned pappaperm. Her med nyfødte Rebecka Ingrid og fire år gamle Thor Samuel. Kona Merle mener foreldrekvote ville fått flere menn hjem.

FOTO: Bjørge Stein

«Planen var å ta én måned»

Asger Kroll (39) var hjemme de første fjorten dagene etter at sønnen Thor Samuel (nå 4) ble født. Den ene måneden med pappaperm han hadde planlagt, har han ennå til gode.

- Planen var å ta én måned i forlengelse av min kones foreldrepermisjon. Men det gikk ikke med arbeidet mitt. Heldigvis kan jeg utsette den, så jeg håper å ta den måneden senere, sier Kroll. Rådgiveren i det danske utenriksdepartementet blir omfavnet av fireåringen når han kommer hjem fra jobb. Det er bare tre uker siden de ble fire, da datteren Rebecka Ingrid ble født. Kona Merle (39) forteller at andregangsfødende blir sendt hjem etter bare fire timer. Derfor mener hun det er både godt og nødvendig at faren er hjemme de første to ukene etter fødselen. Men hun skulle gjerne sett at de var lenger hjemme.

39-åringen, som til daglig jobber som kirurg, er ikke i tvil om at en kvote må til for å få danske menn til å være hjem hjemme.

- Så lenge lovgivningen ikke endres, kan man ikke forvente at det skjer noen stor endring. 12 uker ville vært veldig bra.

Mannen Asger er i utgangspunktet ikke tilhenger av en tvunget pappakvote.

- Men jeg forstår at det kanskje må til for å få endret kjønnsrollemønsteret. Det ville nok blitt annerledes om vi hadde et system med tvunget foreldrepermisjon. Men selv om danske menn kanskje er hjemme kortere enn andre nordiske menn, så er det ikke så annerledes når vi først er hjemme. Man forventer ikke å få maten servert!

Han har ikke bestemt hvor lenge han skal være hjemme med Rebecka Ingrid, men regner med at det blir én måned.

- Kunne du tenkt deg å være hjemme lenger?

- Det hadde vært hyggelig. Men det er et hypotetisk spørsmål, for jeg har ikke overveid det, sier tobarnsfaren.