Oslo-skoler fritar én av fire elever

Les også:

Denne uken og neste strever 8.-klassinger over hele landet med nasjonale prøver i regning. Men ikke alle tar prøvene. I Oslo blir dobbelt så mange elever som landsgjennomsnittet fritatt på flere av prøvene. Tall Aftenposten har hentet inn viser at mellom 20 og 30 prosent er fritatt på flere skoler i Oslo.

Samtidig er Oslo-elevene som tar prøvene helt i tet når det gjelder resultater. Forsker Christian W. Beck ved Pedagogisk forskningsinstitutt på Universitetet i Oslo mener de gode prøveresultatene i stor grad kan forklares med at mange svake elever ikke deltar på prøvene.

- Resultatene for disse skolene er egentlig uinteressante når så mye som 25 prosent av elevene ikke er med. Slike høye tall gjør at man kan stille spørsmål ved hva som egentlig er vitsen med de nasjonale prøvene. Man bør enten fjerne ordningen med fritak eller fjerne de nasjonale prøvene, sier Beck.

- Kan resultatene fra de nasjonale prøvene brukes til å sammenligne prestasjonene mellom skoler eller kommuner når andelen fritak er så ulik?

- Nei. Det er ikke mulig å bruke resultatene til å finne ut om det er bedre undervisning i Oslo enn i andre deler av landet. At Oslo gjør det bra på de nasjonale prøvene skyldes i stor grad den høye fritaksprosenten, samt at foreldre i Oslo har et høyere utdanningsnivå enn gjennomsnittet, mener Beck.

Store sprik

Skolebyråd Filip Rygg (KrF) i Bergen vil ikke uttale seg om tallene for Oslo, men mener det er altfor store sprik i fritakspraksisen blant annet i hans eget hjemfylke Hordaland. I Odda kommune ble for eksempel 10,9 prosent av 5.-klassingene fritatt fra fjorårets engelskprøve, mens andre kommuner knapt fritok noen.

- Nasjonale prøver bruker man blant annet til å måle hvor god man er. Men hvis fritaksprosenten brukes til å bli bedre, er det ikke noe poeng i det. Jeg vil oppfordre Utdanningsdirektoratet til se nærmere på praksisen når det gjelder fritak. Hvis man ikke greier å sikre en lik praksis slår det beina under hele ordningen med nasjonale prøver, sier han.

- Streng praksis

Regelverket sier at elever som mottar spesialundervisning og/eller særskilt norskundervisning kan vurderes for fritak fra de nasjonale prøvene. Det er skolene som i utgangspunktet tar stilling til hvilke elever som skal fritas, men foreldrene skal informeres og kan bestemme at eleven likevel skal ta prøven.

Skoledirektør i Oslo, Astrid Søgnen, viser til at Oslo Kommunerevisjon nylig har fremlagt en rapport om fritak ved nasjonale prøver i Osloskolen. Søgnen sier hun er tilfreds med at Kommunerevisjonen har undersøkt bruken av fritaksreglene, ikke minst fordi noen har reist tvil om Oslo-elevenes gode prestasjoner skyldes bruken av fritaksreglene.

- I Oslo praktiserer vi regelverket slik det er beskrevet i de nasjonale føringene. Kommunerevisjonen har konkludert med at vi har en streng praksis, og det er et viktig funn. Kommunerevisjonen tilbakeviser tvil om bruken av fritaksreglene i Osloskolen, sier Søgnen.

Det fremgår av rapporten at i Oslo fritas bare 9,8 prosent av de elevene som kan vurderes for fritak, mens den tilsvarende andelen på landsbasis er 15,7 prosent. I tillegg registreres tilnærmet alle elever i Oslo, mens prosenten uregistrerte elever på landsplan er høyere.

- Kommunerevisjonen har særlig undersøkt skoler med høyt fritak og konkluderer med at variasjonen mellom skoler i andel fritatte elever ikke har påvirket resultatene, sier Søgnen.

Utdanningsdirektoratet mener den høye andelen fremmedspråklige elever i Oslo kan forklare at noen skoler har så mye som 25 prosent fritak.

- Vi har ikke grunnlag for å si at Oslo fritar for mange eller at tallene fra Oslo tilsier at regelverket for fritak praktiseres mer liberalt i Oslo sammenlignet med andre fylker, sier avdelingsdirektør Solveig Carelius Brustad.

Knut Even Lindsjørn (SV), leder for Utdanningskomiteen i Oslo, mener de nasjonale prøvene bare forteller en liten del av sannheten om Oslo-skolen.

Viktig score

- Fokuset på disse testene er blitt så høy og det er så viktig å score bra på dem at man gjør nær sagt hva som helst for å oppnå gode resultater, sier han.

Lindsjørn viser til at skoler i hovedstaden bruker mye tid på å øve til testene, for eksempel ved at fjerdeklassingene terper på testen som ble gitt til 5. klasse året før. Han synes det er verdt å merke seg at fritaksprosenten har økt kraftig de siste årene.

- Man kan spørre seg hvor mye informasjon prøvene gir oss når skolene fritar stadig flere, sier Lindsjørn.

Regelverket følges

Rektoren ved Sagene skole mener de nasjonale prøvene er et nyttig verktøy. Hun sier skolen er bevisst på å følge regelverket strengt.

8.-klassingene Najma Mahamud (13) og Bror August Vestbø (13) på Sagene skole er nettopp ferdig med årets nasjonale prøve i regning. Prøven varer i halvannen time og foregår på PC.

- Jeg får litt vondt av å sitte og stirre på en PC i 90 minutter. Men jeg tror vi hadde lært det meste av det vi fikk spørsmål om på forhånd, sier Bror August.

Sagene skole i Oslo er en av skolene som hadde aller høyest fritak fra fjorårets nasjonale prøver. På 8. trinn var 26,8 prosent fritatt fra leseprøven (se tabell). I år er fritaksprosenten lavere. Rektor Line Andreassen forklarer den høye fritaksprosenten med at skolen har mange elever med spesialundervisning. 37 av 55 elever ved skolen har tospråklig bakgrunn. Hun påpeker at fritaksprosenten ikke er høy om man ser den i sammenheng med antallet elever som oppfyller kriteriene.

- Vi følger regelverket strengt, og gjør en grundig individuell vurdering av hver enkelt elev som kan vurderes for fritak. Å lage et penere verdensbilde ved å frita flere er å gjøre skolen, og ikke minst elevene en bjørnetjeneste, sier rektoren.

Hun er opptatt av at man ikke bare kan se på prosenttallene for fritak, men må bryte ned og se hvilke elever som skjuler seg bak tallene. Sagene har for eksempel mottaksklasser for minoritetselever som er helt ferske i det norske skolevesenet. Elever som går på spesialskole er registrert på sin nærskole, selv om det ikke er der de går til daglig.

Andreassen mener de nasjonale prøvene er et nyttig verktøy.

- Det er fort å stirre seg blind på hvordan andre skoler eller kommuner gjør det. Vi er mest opptatt av hva tallene sier om hvordan vi gjør det selv og hvordan vi kan forbedre oss. Resultatene fra prøvene er nyttig for å se hvilke temaer enkeltelever eller hele klasser trenger å jobbe mer med, sier rektoren.

13-åringene Najma og Bror August sier de fleste i deres klasser gjennomfører de nasjonale prøvene.

- Men jeg skjønner godt hvorfor noen elever som ikke kan norsk slipper å ta prøven. Det er jo ikke noe poeng i å sitte foran PC-en hvis du ikke kan svare på noe, sier Najma.