Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • To view this page ensure that Adobe Flash Player version 10.1.0 or greater is installed.

    Get Adobe Flash player

    - Vi kommer til å fremstå som den nerdeskolen

    9. klassingene på St. Sunniva skole er Norges beste i å lese.

    VIDEO:

Ved disse skolene leser elevene best

Sjekk din skole her.

Les også:

Denne uken offentliggjorde Utdanningsdirektoratet resultatene fra de nasjonale prøvene i lesing.

Oversikten viser at Oslo-elevene har høyest lesenivå både på 5. og 8. trinn, men det har blitt sådd tvil om resultatet ettersom flere skoler på østkanten fritar én av fire elever fra de nasjonale prøvene.

For lesing er gjennomsnittlig mestringsnivå for landet i 2010 2,0 for 5. trinn (skala 1-3), 3,1 for 8. trinn og 3,5 for 9. trinn (skala: 1-5).

Her kan du lese Utdanningsdirektoratets analyse av utviklingen fra 2007 til 2010.

St. Sunniva topper på 9. trinn



På 9. trinn er det den gamle, katolske skolen St. Sunniva i Oslo som gjør det best på prøvene i lesing. Birgitte Moltubakk er inspektør og er ikke overrasket over at skolen gjorde det bra på de nasjonale prøvene.

- At vi skulle komme helt på topp er litt overraskende , men selvfølgelig veldig hyggelig, sier hun.

Elev i 9A på skolen, August Tveit (14), har følgende forklaring på St. Sunnivas suksess:

- Mamma og pappa tvinger meg til å lese mye. Også leser vi ofte i timene.

Skeptisk og stolt



Selv om Oslo-elevene i snitt har best lesenivå, er det en skole langt unna hovedstaden som gjør det best av alle på 8. trinn: I Masøy kommune, som ligger ved Finnmarkskysten og har mindre enn 1500 innbyggere, finner vi Havøysund skole.

- Jeg er positivt overrasket, sier skolens rektor, Roy A. Møller, til Aftenposten.no.

- Hvorfor ble 8. trinn på deres skole best i hele landet?

- Jeg har ingen spesiell forklaring. Generelt sett er dette en helt normal klasse, sier Møller.

Han forteller at klassene på skolen er små, 8. klasse har 12 elever. Møller påpeker at hver elev derfor teller mye og nevner at en av dem, som ikke har norsk som morsmål, fikk hjelp under prøven.

- En grunn til at vi har gjort det bra er nok at vi har øvd spesifikt på den type oppgaver man får på nasjonale prøver, sier Møller.

Rektoren forteller at også 9. trinn på skolen gjorde det bra i de nasjonale prøvene i lesning. Mens skolen tidligere ikke gjorde det så bra på de nasjonale prøvene, har det vært fremgang de to-tre siste årene. Fokus på leseferdigheter har vært viktig på skolen.

Møller mener nasjonale prøver er et nyttig verktøy for å veilede elevene videre, men offentlig rangering av skolene har han ingen sans for.

- Jeg er skeptisk til rangeringen, den er ikke viktig og har ikke noe for seg. Jeg er for prøvene, men mot rangeringen, det er viktig for meg å få frem det, sier Møller.

Han innrømmer likevel at han er stolt av at skolen hans ble best i hele Norge på 8. trinn.

Jentene best



Analysene viser samtidig at jenter gjør det litt bedre enn gutter.

i 2010 oppnår 52 prosent av jentene mer enn 60 prosent av total poengsum, mens tilsvarende tall for guttene er 45 prosent, men kjønnsforskjellene er mindre blant flinkere elever enn svake.

Nytt i år er at 9. trinn gjennomførte samme prøve i lesing som elevene på 8. trinn, og dermed er det mulig å måle progresjon. Analysene viser at flinke elever øker prestasjonene mer i løpet av et år enn lavt svake elever.

Med andre ord øker leseprestasjoner mellom de sterkeste og de svakeste elevene fra 8. til 9. trinn.

Høyere nivå i store kommuner



Det er også en sammenheng mellom størrelsen på kommuner og leseferdighet blant elevene. I små kommuner holder elevene gjennomsnittlig et lavere nivå enn i store kommuner.

Ifølge Utdanningsdirektoratet kan imidlertid dette «i stor grad tilskrives forskjeller i elevsammensetning, for eksempel målt gjennom utdanningsnivået til foreldrene».

I en fersk rapport fra NIFU STEP kommer det frem at elevenes familiebakgrunn er langt viktigere enn kvaliteten på skolen elevene går på.

Forskerne bak rapporten anslår at 90 prosent av elevenes resultater kan tilskrives sosial bakgrunn, mens skolens kvalitet og ressursbruk bare forklarer 10 prosent.

- Viktig informasjon



Avdelingsdirektør Solveig Brustad i Utdanningsdirektoratet opplyser til Aftenposten.no prøvene er viktige for å måle progresjon.

- Kommunene bruker det aktivt og konstruktivt til å jobbe med en utvikling. Det er bra, sier hun.

Brustad er også klar på at ved å innføre de samme prøvene for 8. og 9.trinn får skolene en indikasjon på om de har hatt en positiv utvikling.

Les også

Siste fra seksjon

Ble innført i grunnskolen våren 2004. Resultatene blir fordelt på klasse-, skole-, kommune-, fylkeskommune- og nasjonalt nivå. Skal primært gi styringsinformasjon på lokalt og nasjonalt nivå. Nasjonale prøver måler elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og regning og i deler av faget engelsk. Tirsdag 14. september gjennomførte ca 180 000 elever på henholdsvis 5., 8., og 9. trinn nasjonale prøver i lesing. Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter sin poengsum på prøvene. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem nivåer på 8. og 9. trinn. Ettersom det kun er norske elever som deltar i nasjonale prøver, gir ikke resultatene svar på om norske elevers ferdigheter har nærmet seg nivået til elevene i andre land. Kilde: utdanningsdirektoratet.

1) St. Sunniva skole (4,8) 2) Måndalen Oppvekstsenter - Avd skole, Folldal skole, Kongsberg International School (alle 4,6) 5) Seida skole (4,5) Skalaen går fra 1 til 5 der 5 er best.

1) Havøysund skole (4,7) 2) Oslo International School (4,4) 3) Hedemarken Friskole (4,3) 4) Arendal International School (4,2) 5) Kongsberg International School (4,1) Skalaen går fra 1 til 5 der 5 er best.

1) Jar skole (2,9) 2) Grorud skole, Børsa skole, Skånland skole (alle 2,8) 5) Jappa skole, Tofte skole, Nordnes skole, Ljan skole, Tonsenhagen skole, Eiganes skole (alle 2,7) Skalaen går fra 1 til 3 der 3 er best.

Relaterte bilder

Disse elevene går i 9. klasse på skolen der leseferdighetene på 9. trinn er høyst, ifølge de nasjonale prøvene: f.v. forann: Mahilet Tadesse (14), August Tveit (14), videre mot klokka: (i grått) Gabriel Dreyfus (14), Markus Korneliussen (14), Matilde Jensen (14), Fariha Zhar (14). FOTO: ANETTE KARLSEN FOTO: Karlsen Anette

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tollerne leverte tilbake beslaglagt marihuana

En 40 år gammel mann ble fratatt 30 gram marihuana da han ankom Norge etter en tur til Nederland. Nå har tollerne gitt ham stoffet tilbake fordi han innførte det som medisin.

To drap står uoppklart: «Det er folk som vet, men ikke forteller»

Politiet sliter med å få tillit og innpass i utenlandske miljøer.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger