50 ganger høyere ulykkesrisiko i privatfly enn i rutefly

Les også:

Luftfartstilsynet har utarbeidet en fullstendig oversikt over luftfartsulykker med norske operatører på norsk jord i perioden 2000-2009, og for første gang er det også utviklet ulykkesrater for allmennfly (privat- og klubbflyvning).

Aftenposten.no har fått tilgang på tallene som viser den historiske utviklingen innenfor flysikkerhet og har som mål å identifisere problemområder innenfor norsk luftfart. Den endelige rapporten foreligger trolig om et par uker.

Utforkjøring av rullebanen er vanligst, og dette skjer ofte i kombinasjon med harde landinger, feil på landingsunderstell og ugunstige vindforhold. Eirik Svare, seniorrådgiver i Luftfartstilsynets analyseavdeling.

Stadig tryggere å fly

Sikkerheten generelt sett er forbedret innenfor alle typer norsk luftfart, men det er likevel store forskjeller mellom ulike sektorer.

Rute- og offshoreflyvninger har svært strenge krav til sikkerhet, noe som også gir få ulykker. Det har for eksempel kun vært én ulykke med helikopter i offshore-sammenheng siden 2000. Ingen ble da skadet.

- Flyvninger der folk kjøper billetter har de klart høyeste sikkerhetsnivåene, sier Svare.

50 ganger høyere risiko

Innenfor allmennflyvning, som er privat- og klubbflyvning og inkluderer skoleflyvning i klubbene, har det vært vesentlig bedring i flysikkerheten i perioden både med helikopter og fly.

Likevel er det fortsatt her faren for ulykker definitivt er størst, med 109 ulykker siden 2000. Det innebærer 21,5 ulykker per 100.000 flytimer, men i kun seks av tilfellene har menneskeliv gått tapt.

Statistikken viser også at risikoen for å bli utsatt for en ulykke er over 50 ganger høyere innenfor allmennflyvning enn vanlig ruteflyvning. Med andre ord – norske rutefly flyr 50 ganger lengre mellom ulykkene enn et privatfly.

Den store forskjellen er også tendensen i sammenlignbare land.

Stort forbedringspotensial

- Vi har utviklet ulykkesratene for forskjellige typer luftfart for å kunne følge med på den langsiktige sikkerhetsutviklingen i norsk luftfart, som har opplevd økt aktivitet innenfor de fleste kategoriene, sier seniorrådgiver Eirik Svare i Luftfartstilsynets analyseavdeling.

Innenfor kommersiell helikopterflyvning (utenom offshore-transport til norsk sokkel) har det vært 39 ulykker siden 2000, og her har samtidig forbedringen vært lavest innen luftfarten. 9 personer har omkommet i disse ulykkene dersom man også inkluderer Horten-ulykken i januar i år.

Svare opplyser at ulykkesraten innenfor denne type kommersiell helikoptervirksomhet er for høy.

- Det er store rom for forbedringer, og derfor har også myndighetene i samarbeid med bransjen startet et arbeid der målet er en vesentlig forbedring. Dette flysikkerhetsforumet skal være en pådriver i forhold til forslag og tiltak som har betydning for sikkerheten, sier han.

Flyvninger der folk kjøper billetter har de klart høyeste sikkerhetsnivåene. Eirik Svare, seniorrådgiver i Luftfartstilsynets analyseavdeling.

Utforkjøring vanligst for rutefly

Tallene fra Luftfartstilsynet viser at det i perioden 2000-2009 har vært 14 ulykker med norske rutefly i Norge. Ingen liv har gått tapt, men det er to ulykkestyper som dominerer.

- Utforkjøring av rullebanen er vanligst, og dette skjer ofte i kombinasjon med harde landinger, feil på landingsunderstell og ugunstige vindforhold. Disse ulykkestypene har vanligvis ikke alvorlige personskader, men gir betydelig skade på luftfartøyene, sier analytikeren til Aftenposten.no.

Det har funnet sted åtte landingsulykker med norsk rutefly de siste 10 årene.

Turbulens gir personskader

Turbulensulykker har forekommet fire ganger i perioden, og alle gangene har det medført alvorlige personskader. Dette har sammenheng med at kabinbesetningen om bord ikke har sittet fastspent.

De fleste turbulensulykkene har likevel ikke medført skade på luftfartøyene.

Vindskjær er medvirkende årsak til tre ulykker, der to har ført til mindre eller alvorlige personskader. Nettopp vindskjær var trolig en medvirkende årsak til at et Widerøe-fly fikk en hard landing og knakk understellet under landing i Sandnessjøen i september i år.

Les også: - Vindkula kom veldig overraskende

Når man snakker om ulykker med rutefly er det imidlertid viktig å ta i betraktning at norske rutefly de siste ti årene har flydd rundt 3,2 millioner flytimer og over 200 millioner enkeltpassasjerer.

Understellet på Widerøe-flyet knakk etter en hard landing i Sandnessjøen i 2009. FOTO: TROND CARLSEN.