Ble forsøkt diktert av departement

Les også: Kunnskap med påholden penn

Det er akkurat blitt 2010. Regjeringen forbereder upopulære tiltak for å få ned sykefraværet. Til det trenger den faglig ammunisjon som blant annet bekrefter at sykefraværet i Norge er høyere enn i andre land. SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose får oppdraget med å lage en rapport.

Men konklusjonen i den 35 sider lange rapporten underbygger ikke påstanden om at sykefraværet i Norge er mye høyere enn i andre land.

Forskeren skriver at det «fortsatt er uklart om Norge har svært høyt sykefravær sammenlignet med andre land ...».

Her krever Arbeidsdepartementet at rapporten endres: «Setningen må derfor endres til «Norge har et høyt sykefravær sammenlignet med andre land ¿»».

Krevde endringer

Dette går frem av den fire A4-sider lange «rettelsen» departementet sendte til Ose.

- Jeg ble svært overrasket. Det er ikke mulig å forstå departementets endringer på annen måte enn at det skulle fremstå som at sykefraværet i Norge er mye høyere enn i andre land, selv om vi ikke hadde god nok dokumentasjon på det, sier Solveig Osborg Ose, seniorforsker ved SINTEF.

I et avsnitt i rapporten skriver Ose at oppslagene i mediene om at «Sykefraværet eksploderer» og aldri har vært høyere, rett og slett ikke stemmer. Det avsnittet krever departementet at hun sletter helt.

Departementet nøyer seg ikke med det. Det ene etter det andre vil oppdragsgiveren at forskeren endrer. Departementet liker heller ikke beskrivelsen av dramaet rundt sykelønnsordningen i 2006, da LO-leder Gerd-Liv Valla slo i bordet og krevde at statsminister Jens Stoltenberg gjorde retrett.

«Må bli en nøytral fortelling av hendelsene», skriver departementet, og kommer selv med et forslag til tekst der konfliktene er fjernet.

Grunnlag for politikk

SINTEF er et av mange anerkjente forskningsinstitutter som gjør oppdrag for staten. Mange av disse brukes som faglige begrunnelser når ny politikk skal utformes. Aftenposten har undersøkt hvilke vilkår forskerne må akseptere når de tar slike oppdrag, og har gått gjennom flere hundre kontrakter for evalueringer og utredninger. Gjennomgåelsen viser at forskerne i mange tilfeller er bundet av kontrakter som gir staten kontroll over resultatene.

Avviste kravene

Solveig Osborg Ose avviste kravene til endringer, og sendte følgende kommentar tilbake til oppdragsgiveren.

«Jeg tror vi er litt uenig om forskning og dens natur. Forskning skal være utforskende og spørrende og bidra til diskusjon. Jeg tror ikke dere er tjent med å forsøke å vri forskningsrapporter til å være byråkratiske dokument, de må heller være et substitutt til disse. Setninger i en forskningsrapport kan selvsagt ikke sensureres av dere, men dere kan godt være uenige».

- Diskusjoner med oppdragsgiver er en del av oppdraget, og vi får ofte gode innspill. Instruksjon om hva vi skal skrive er noe helt annet, sier Ose.

Til tross for den voldsomme debatten om sykefraværet på begynnelsen av året, har Ose aldri hørt at departementet noen gang har vist til rapporten hennes. Aftenposten har heller ikke lyktes å finne rapporten på departementets hjemmesider. SINTEF har publisert den på sine hjemmesider.

Aftenposten har kontaktet Arbeidsdepartementet med spørsmål om endringene. Informasjonsavdelingen i departementet videreformidlet følgende e-post fra departementsråd Ellen Seip:

«Arbeidsdepartementet har som oppdragsgiver vanligvis dialog med forskningsinstitusjonen (oppdragstager) på utkast til rapport, først og fremst med sikte på å sikre faktabeskrivelser. Det er selvsagt likevel forskningsinstitusjonen som har ansvar for formuleringene og vurderingene i rapporten. Normalt bruker Arbeidsdepartementet Kunnskapsdepartementets standardkontrakt for oppdragsforskning.»