- Jeg føler meg ikke velkommen på bygda

Les også:

Det er ikke hver dag et debattinnlegg fører til en lunsjinvitasjon fra Regjeringen. Men Oda Ryghs spissformulerte debattinnlegg om bygdelivet i Aftenposten forrige uke, traff en nerve både hjemme i stuene til folk og i Kommunaldepartementet.

24-åringen har ikke bare blitt nedrent av e-poster og Facebook-meldinger. Nå har hun også spist lunsj med kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp), med Aftenposten på slep.

Med utropstegn og store ord har Oda Rygh slått fast at hun ikke blir på bygda et sekund lenger. Hvorfor? Fordi hun er barn av akademikere, har tatt en fireårig mastergrad i statsvitenskap i Edinburgh og liker sushi. Slike jenter flytter ikke tilbake til hjembygda. Som hun selv har ordlagt seg: «Jeg skal ta med meg utdannelsen og dra ... Det er uunngåelig. Jeg var bymenneske før jeg ble født.»

Rygh er, for å si det slik, et lysende eksempel på at norske distrikter mister kreative hoder til byene. Nylig skrev Aftenposten om en ny studie som viser at det er de større byene i Norge som tiltrekker seg kreativ arbeidskraft.

- Jeg er ute etter konkrete forslag fra dem som kjenner problemstillingene på kroppen, starter Navarsete.

Hun peker på at debattanter lett ser hva som er galt i bygdene, men blir uklare når de blir spurt om konkrete tiltak.

- Og du var veldig tydelig i ditt innlegg, fortsetter hun, henvendt til den nye stemmen i bygdedebatten.

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete serverte lunsj og diskuterte bygdepolitikk med Oda Rygh.

FOTO: OLAV OLSEN

Overdriver

Oda Rygh starter samtalen med en innrømmelse:

- Jeg tar i litt hardt i innlegget. Jeg er blitt tolket dithen at jeg forakter bygda. Og det gjør jeg ikke, sier hun.

Rygh har selv odel til to småbruk i Modum, som hun aldri kommer til å drive. Hun har utdannet seg til en annen kompetanse, slik hun er blitt rådet til gjennom hele skolegangen. Rygh beskriver en situasjon der skoleflinke bygdejenter blir frarådet å ta en utdannelse innen jordbruk. Det er en selvfølge at de skal bli akademikere.

- Jeg har en lillesøster som fikk kjeft på skolen fordi hun valgte landbruksutdanning, sier hun.

- Det er ille! skyter Navarsete inn.

Får ikke jobb

Nå er Oda Rygh blitt en av dem som har søkt seg jobb i hjemkommunen Modum, uten hell. Rygh sitter igjen med en følelse av at hun har for gode karakterer for en jobb i bygda. Hun er for ambisiøs. Hun skriver for mye i avisen. Hun føler seg ikke velkommen.

- Jeg blir mistenkeliggjort fordi jeg har høyere utdannelse, sier hun.

Og for å slå det fast en gang for alle: Oda Rygh liker bygda. Hun liker granskog.

- Jeg kunne tenke meg å flytte tilbake. Kanskje en dag, sier Rygh.

- Hva er hovedproblemet: Arbeidsplasser eller holdninger? vil Navarsete vite.

- Begge deler. Jeg er kompetent til en førstekonsulentstilling i dette departementet, men i kommunen foretrekkes folk med erfaring. De vil ha meg tilbake når jeg er 35 og har barn. Nå blir jeg sett på som en ung jypling. Men det er ingen garanti for at jeg kommer tilbake når jeg har barn, sier hun.

Flere spørsmål

De har mye å snakke om, utflytteren og kommunalministeren. Navarsete har likevel ikke fått svarene hun gjerne skulle hatt: Hva kan gjøres konkret? Oda Rygh snakker om en traineeordning i kommunen hun håper det kan bli noe mer enn prat av. Navarsete lurer på tiltak for privat næringsliv, og hvor mye bygdenes omdømme har å si. De to er tilsynelatende rivende uenige om satsing på turisme. Oda Rygh mener at bygder som skal ha «satsing på turisme» allerede er døden nær. Navarsete peker på at turistnæringen er verdens raskest voksende industri.

- Har dere tro på at trenden med at unge høyt utdannede bor i byen kan snus?

- Jeg tror ikke den kan snus, sier Oda Rygh kontant.

- Folk med foreldre med høyere utdanning flytter ut. Det handler om strukturer. Om klasse og demografi. Noen samfunn vil dø ut, men nordmenn er jo også litt «Tidemand og Gude,» og liker bygda, sier hun.

Navarsete tillater seg å være optimist, og mener teknologien gjør det lettere å bo utenfor byene.

- Noen elsker skogen, andre fjellet og havet. Det handler om individuelle livsvalg og om at noen vil ønske å bo på bygda om de har mulighet, sier hun.