Én av fire 5. klassinger opplever alltid eller ofte at de ikke får nok utfordringer i skolearbeidet. På trinn 6 og 7 svarer henholdsvis 22,4 og 19,5 prosent at de ikke får nok utfordringer, mens andelen er noe mindre blant eldre elever.

Aftenposten.nos oversikt bygger på tall fra «Meninger fra klasserommet - Analyse av Elevundersøkelsen 2010», som har tatt for seg Elevundersøkelsen fra i vår.

Opposisjonspolitikere i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen er ikke overrasket over funnene. De er imidlertid klare på hva tallene viser.

Jeg har besøkt hundrevis av skoler. Dette er bildet alle gir meg. Trine Skei Grande om manglende faglige utfordringer.

Ambisiøse elever

- Det disse elevene egentlig sier er at de ikke blir pushet nok, og at de kunne strukket seg lenger. Det må skolene ta på ytterste alvor, sier Høyres Elisabeth Aspaker.

At én av fire svarer at de alltid eller ofte ikke får nok utfordringer, viser samtidig at det ikke bare er de flinkeste elevene som er rammet. Aspaker mener skoler og lærere må utnytte det faktum at elevene er klar for å jobbe mer.

- Dette er egentlig en god nyhet, elevene er nemlig mer ambisiøse enn det man tror, sier Aspaker.

Trine Skei Grande (Venstre), Mette Hanekamhaug (Frp) og Elisabeth Aspaker (Høyre). FOTO:SCANPIX.

FOTO: Larsen, Håkon Mosvold

Flere og bedre lærere

Trine Skei Grande i Venstre peker på at alle elevene taper på de rødgrønnes politikk med «økt timeantall og gratis bananer». På grunnlag av egne erfaringer er tallene som forventet.

- Jeg har besøkt hundrevis av skoler. Dette er bildet alle gir meg, sier hun.

Skei Grande mener flere lærere, samt bedre etter- og videreutdanning, er de to avgjørende faktorene for å bedre situasjonen. Dette må til for at skolene skal klare å legge til rette for individuell tilpasset opplæring av elevene.

Dette er egentlig en god nyhet, elevene er nemlig mer ambisiøse enn det man tror. Elisabeth Aspaker, Høyre.

- For mye fokus på A4-tankegangen

Mette Hanekamhaug (Frp) mener «retten til tilpasset opplæring» i dag ikke gjelder for de flinke elevene. Årsaken til dette er fokuset på likhetstankegangen, som ifølge Frp-politikeren kun rettes mot å hjelpe de faglig svake.

Hun er klar på at det må være lov å ha to tanker i hodet samtidig, slik at også de flinke elevene blir utfordret.

Hanekamhaug etterlyser derfor større fleksibilitet når det gjelder å tilpasse undervisningen, for eksempel ved at det blir enklere for elever i ungdomsskolen å ta enkelte fag på videregående nivå.

- Disse tallene viser jo samtidig at mange elever ønsker at at det stilles høyere krav. Da må skolene gjøre det, slår hun fast.