• Pensjonistene i Sverige

    VIDEO:

Lykken er en treroms i Sverige

Norske pensjonister bytter ut hus og hage i Norge med blokk- leilighet i nabolandet. Der fristes de av svenske priser og norske naboer.

Trykk på vinduet øverst på siden, for et nært møte med de norske pensjonistene.

- Det var ikke akkurat dette som trakk meg hit, innrømmer Finn Gabrielsen (70), opprinnelig fra Tromsø og med et langt yrkesliv i brannvesenet bak seg.

Utenfor leiligheten i Mariestad, en liten by ved innsjøen Vänern, er plenene dekt med snø, gradestokken viser noen minusgrader og det er kaldere enn normalt. Vaktmester Gabrielsen strør salt på speilglatte fortau. Men sist sommer, da temperaturen lå rundt 30 grader i flere uker, er ikke glemt. Og han vet det blir slik neste sommer også. Det er en av grunnene til at han dro – og ble.

For mens unge svensker i hopetall rømmer Sverige og finner seg jobber i Norge, går folkestrømmen i motsatt retning blant dem over 60. Etter siste arbeidsdag, tar årlig flere hundre nye norske pensjonister med seg pensjonen og et lite flyttelass til Sverige – med sikte på å bli der livet ut. Nesten 11000 norske pensjonister og 4500 uføretrygdede har nå fast adresse i Sverige. Det er ti ganger så mange som for 20 år siden. Pengestrømmen følger etter. I løpet av 2010 vil Nav ha sendt ca. 1,4 milliarder kroner i pensjonsytelser til mottagere i Sverige – 500 millioner mer enn for bare fire år siden.

Norsk koloni.

Flere tusen av dem – noen har anslått så mange som syv-åtte tusen – bor i småbyene rundt innsjøen Vänern. Bare i Mariestad, en by med rundt 24000 innbyggere, har omkring 500 norske pensjonister slått seg ned. De aller fleste har skaffet seg leilighet i borettslag som nærmest er blitt små norske pensjonistkolonier – der 90–95 prosent av beboerne er nordmenn mellom 55 og 80 år.

Svenskene har ikke helt skjønt hvorfor de har kommet akkurat hit. Området var lenge preget av fraflytting. Men i Västrevägen i Mariestad bidrar 200 nordmenn til vekst. Borettslaget har 128 leiligheter. I alle leilighetene, med unntak av to, bor det nordmenn. Og av en eller annen grunn er det påfallende mange nordlendinger der. Erling Johannessen (68) og kona Unni (69) fra Tromsø er noen av dem.

- Dette er verdens beste aldershjem, fastslår de. Etter et begivenhetsrikt liv i oljeindustrien og innen beredskapsopplæring, har paret valgt bort hjembyen og Norge. Alderdommen skal nytes i Sverige.

- Det gode livet her gir oss flere leveår. Det er jeg sikker på. Og det betyr jo mye. Årene går fort når man er pensjonist, sier Erling Johannessen.

Gode naboer

En times kjøretur lenger nord, i Kristinehamn, finnes et lignende borettslag. De 84 leilighetene huser et par svenske ektepar, en tysk familie, to dansker, en brite – og over 100 nordmenn. Halvparten av dem bor der hele året, resten har stedet som feriebolig. Fredrik (65) og May Konstad (65) fra Enebakk kom for bare seks uker siden.

- Etter mange år i Marinen, har jeg flyttet en rekke ganger. Men dette blir min siste stasjon, forteller han.

De er kommet til et lite norsk samfunn, en norsk «øy», midt i Sverige med beboere som fremhever viktigheten av godt naboskap. Men det understrekes at nordmennene ikke løper ned dørene hos hverandre. Det er ikke slik at alle vet alt om alle, forsikres det om. Og beboerne avviser også antydninger til at konsentrasjonen av nordmenn har ført til at de har isolert seg – uten å delta i det svenske miljøet.

- Det kan godt hende at svenskene synes vi har samlet oss sammen i en norsk koloni, men jeg ser ingen ulempe i å bo som vi gjør, sier Wenche Lassen (68) fra Trøndelag.

- Men da vi kom hit, falt vi for det sosiale miljøet her. Grillselskapene, praten med naboene og vaflene. I løpet av noen måneder har jeg hatt mer kontakt med naboer her enn det jeg hadde på 30 år der jeg bodde i Norge, forteller Kjell Kaspersen (72), opprinnelig fra Sauda og nyinnflyttet i høst.

På billigsalg

Den spede begynnelsen på den store norske pensjoniststrømmen til Sverige begynte i 2000. Firmaet Svensk Fritid kjøpte opp en rekke kommunale boligblokker som ble overflødige på grunn av sykehus som aldri ble bygd, nedbemanning i industrien og nedlegging og flytting av militære anlegg. Sammenlignet med prisene i Norge, gikk de på billigsalg.

Nordmennene tok over boligblokker som neppe hadde hatt noen fremtid uten dem. I Kristinehamn ble flere blokker i nabolaget revet – fordi det ikke var bruk for dem. I Mariestad var området preget av forfall da nordmennene flyttet inn. Nå blir det ansett for å være ett av de mer attraktive boligområdene i byen. Blokkene er blitt pusset opp, og uteområdene stelles av grønne norske fingre. Og på parkeringsplassene står det nye biler.

- Nordmennene er definitivt blitt en viktig gruppe i byen. Du kan bare stikke innom butikkene i byen å spørre hva de betyr. Nei, jeg kan ikke finne på en eneste negativ ting ved å ha dem her, sier kommunesjef Lennart Bergquist i Mariestad.

I Kristinehamn er erfaringene det samme. Hverken der eller i Mariestad har de merket noen større etterspørsel etter helsetjenester og eldretilbud som følge av flere nordmenn.

- Men hva som kan skje når snittalderen blant de norske pensjonistene øker, vet vi jo ikke, sier Bergquist.

De norske pensjonistene mener også at de som gruppe ikke belaster det svenske samfunnet. Heller tvert imot, sier de. Bilbutikker, matbutikker, og det meste av handelsstanden nyter godt av deres tilstedeværelse.

- Vi legger jo bare igjen penger her, minner de om.

Mer for pengene

Det er ikke først og fremst svale midtsommerkvelder eller båtturer på Vänern som har fristet dem over grensen. Ikke i første omgang. Det handler om penger. Om hvor mye man får for pensjonen sin. I Sverige rekker norske pensjonskroner langt lengre enn i Norge. Samtidig har mange byttet boliger med solide gevinster.

Adresse Mariestad: Finn Gabrielsen var blant de første som flyttet inn i Västrevägen i Mariestad, for 11 år siden. Nå har han en vaktmesterfunksjon i borettslaget. - Før jeg flyttet hit, hadde jeg aldri vært her. Men jeg var lei av all snøen i Tromsø.

FOTO: Karlsen Anette

Bjørg Anthonsen i Mariestad illustrerer det med sitt eget eksempel: Etter 12 år i jobb i Oslo, gikk hun inn i pensjonisttilværelsen med en smule angst for økonomien. Da hun fikk nyss om at en leilighet var til salgs i Mariestad, solgte hun boligen sin for 1,8 millioner kroner. Leiligheten i Sverige – 15 kvadratmeter større enn den hun hadde i Oslo – kostet 150000 kroner.

- Du kan si jeg fikk mye for pengene, medgir hun.

Innskuddene i borettslagsleiligheten er bare en av utgiftene som går i nordmennenes favør. De månedlige fellesutgiftene ligger rundt et par-tre tusenlapper avhengig av størrelsen på leiligheten. I tillegg er ikke bare det svenske prisnivået generelt lavere, men også kronekursen bidrar til at regnestykket kan gjøres opp med en solid pluss. Overfor Aftenposten mener flere av pensjonistene at levekostnadene er 50 prosent lavere enn de ville ha vært i Norge.

Men det er ikke bare prisene det handler om. Mange er også værflyktninger. Åge Richard Anthonsen fra Tromsø, tidligere politimann og nå styreleder i borettslaget Djurgårdsplatået i Kristinehamn, innrømmer at han ikke orket snømåkingen i Tromsø lenger. Andre forteller også at Sør-Sverige – og prisen på boligene der – har gjort stedet attraktiv som sommerbase for pensjonister som tilbringer vinteren på Kanariøyene, Portugal, Kypros eller andre steder i middelhavsområdet.

Eksportregler

Alt dette har gjort at Sverige nå er det desidert mest populære landet blant pensjonister som flytter utenlands. Svenskesuget har bidratt betydelig til at de samlede utbetalingene til personer bosatt i utlandet økte fra 2,2 milliarder kroner i 1998 til 4,2 milliarder i 2008 – målt i 2008-kroner. I de siste årene har også denne eksporten fått større oppmerksomhet i Nav – blant annet fordi muligheten for kontroll ikke er så stor som i Norge.

Både Nav og Sverige-pensjonistene selv påpeker viktigheten av å sette seg inn i eksportreglene før flytting – i tillegg til skatteforhold. For blant andre uføretrygdede er det restriksjoner knyttet til utenlandsflytting, mens norske alderspensjonister, som har hatt mesteparten av sitt arbeidsliv i Norge, stort sett kan flytte dit de vil med pensjonen. Men enkelte forhold bør pensjonistene være klar over.

- Alderspensjonister som flytter til utlandet, mister medlemskapet i folketrygden hvis oppholdet er ment å vare i over 12 måneder. Det betyr at de ikke får dekket blant annet helsetjenester fra Norge. Disse må søke om frivillig medlemskap, for å få slike rettigheter fra Norge, påpeker direktør Hilde Olsen i Nav.

En av dem som ikke overlot noe til tilfeldighetene da han ble pensjonist, er Kåre A. Johansen (72). De to siste årene av yrkeslivet brukte han til å planlegge hvor det var økonomisk mest gunstig å bo. 10 år etter har han en hybel i Mariestad, leilighet i Strømstad og bolig på Gran Canaria – samt hytte i Norge.

- I dag tenker jeg at jeg gjorde det som var fornuftig. Jeg har mer å rutte med nå enn da jeg var i jobb og hadde hus i Horten.

- Hva om helsen svikter, slik at du kanskje må velge bort noen bosteder?

- Da ryker Spania først. Så stedene i Sverige. Hytta i Norge selger jeg ikke. Men jeg håper jo jeg kan leve som nå i ti år til.

Les også:

Les også

Siste fra Innenriks