Ifølge Regjeringen er vindkraftutbygging et klimatiltak som vil redusere utslippene av klimagasser. Det forutsetter at ny og ren energi vil erstatte gammel og forurensende energi når den blir tilgjengelig. En slik bytteprosess ligger som en avgjørende premiss for energipolitikken til Stoltenberg-regjeringen.
Men hva skjer hvis denne forutsetningen er feil, og at mer kraft bare fører til økt forbruk av kraft?
Spørsmålet ble satt på spissen da forskere ble engasjert for å granske effektene av utbygging av vindkraft i Norge.
Stikk i strid med norsk energipolitikk konkluderte forskerne med at totalforbruket av kraft ville øke.
Det betyr at vindkraft ikke ville erstatte forurensende kraft, men komme i tillegg. Men det ville ikke Olje- og energidepartementet (OED), som satt i en referansegruppe til forskningsarbeidet, høre noe om. Departementet krevde at både problematiseringen og forskernes svar ble utelatt fra forskningsrapporten.
Vind i stedet for kull?
Oppdragsgiverne utgjorde en uventet allianse. Sammen med NHO Reiseliv engasjerte Vestavind kraft og Energibedriftenes landsforening i 2008 Vestlandsforskning for å finne ut hva som vil bli konsekvensene for turismen hvis naturskjønne fjorder og viker blir hjem for gigantiske vindmøller.
Vil turistene da velge seg et annet reisemål som er mer uberørt?
Som ventet fant forskerne ut at det absolutt var konflikt mellom turisme og utbygging. Mer overraskende var det at forskerne fant at turistene i stor grad var villig til å akseptere en slik visuell forurensning under en gitt og veldig viktig forutsetning: De aksepterer det så lenge denne kraften erstatter forurensende kraft og dermed fører til reduserte klimautslipp.
Og derfor ble spørsmålet: Gjør det faktisk det?
Neppe, skriver forskerne i sin rapport, og påpeker at summen energi ikke er gitt: «Økonomer ved Statistisk sentralbyrå har drøftet disse spørsmålene i flere sammenhenger. De har fremhevet at på kort sikt er det ikke belegg for å hevde at vindkraft kommer til erstatning for annen kraft; for eksempel kullkraft», skriver de i rapporten som først skulle legges frem for oppdragsgivere og referansegruppen. Da tok Olje- og energidepartementet affære.
Måtte bort
«I diskusjonen/konklusjonen tar rapporten flere steder opp spørsmålet om hvorvidt vindkraft faktisk kan sees som et klimatiltak, da vindkraften ikke nødvendigvis erstatter ikke-fornybar energi. Vi mener dette er en problemstilling som ikke hører hjemme i denne diskusjonen», skriver OED i et høringsnotat sammen med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Også flere andre aktører fra energinæringen som satt i referansegruppen, mente dette burde fjernes.
–De var veldig kritiske til at det skulle sås tvil om at fornybar energi erstatter fossil energi, sier forsker Carlo Aall, som skrev rapporten.
Han sier at tonen var tøff i møtene som ble holdt om rapportutkastet.
–Det var en veldig bastant holdning. Teksten vi fikk har en høflig tone, men i møtet var det en veldig klar holdning om at dette ikke skulle være med i rapporten. Det var to formelle begrunnelser: at det ikke var relevant og at det var feil, sier Aall.
Følte press
Forskeren sier at det var en lang prosess å enes om en pressemelding som skulle følge publiseringen av rapporten. Her nøyer man seg med å si at turistene knytter betingelser til sin positive holdning til vindkraftverk «blant annet at energi fra vindkraft må komme istedenfor – ikke i tillegg til – fossil energi».
Om vindkraft faktisk erstatter forurensende energi, nevnes ikke i pressmeldingen, selv om det altså var det helt avgjørende punktet som gjorde at turister ville akseptere vindmøller. I selve rapporten ble imidlertid de omstridte setningene stående.
–Var det et forsøk på å hindre at et problematisk resultat kan frem?
–Ja, jeg opplevde det sånn. Og sånn sett særlig rundene med pressemeldingen var vanskelig å bli enige om, sier Aall.
Hvilke konflikter er det mellom vindmøller og turisme? Her på Smøla er det alt kommet vindmøller, men det er planer om åbygge flere. Forskningsrapporten rommet konflikter på mange plan.
