I en fersk rapport fra Frischsenteret kommer det frem at to av tre arbeidsinnvandrere er trygdet etter 35 år i Norge, og mønsteret gjentar seg for nye grupper som kommer hit.

• Les også:

Rapporten «Yrkesdeltaking på lang sikt blant ulike innvandrergrupper i Norge» ble lagt frem for Velferd- og migrasjonsutvalget i dag og er en forlengelse av tidligere forskning hvor det er blitt sett på graden av sysselsetting, uførhet og trygd blant innvandrerne som kom hit tidlig på 1970-tallet.

Rapporten viser at kun én av tre i den første bølgen av arbeidsinnvandrerne fra Pakistan og Tyrkia er nå i jobb - resten mottar uføretrygd. Bare halvparten av somaliske menn er i jobb syv år etter at de kom til Norge.

Mange kjenner nok på «utenforskap». Da er det lett å tenke, hvorfor skal jeg bidra til fellesskapet når jeg opplever å ikke ha lik rett til jobb og goder. Forskningsleder ved FAFO, Jon Rogstad

Sammensatte forklaringer

- Med forbehold om at jeg ikke har lest rapporten, min første reaksjon er at det åpenbart at gode velferdsordninger kan virke attraktivt på enkelte. Det gir god grunn til bekymring at en stor gruppe opplever det på denne måten, sier forskningsleder ved FAFO, Jon Rogstad.

Forskeren tror forklaringen på hvorfor det er slik er sammensatt.

- Blant enkelte blir nok ikke det å gå urettmessig på trygd sett på som et problem, men nærmest en rettighet. Her har vi en tydelig utfordring i å lære dem som kommer til landet at velferdsstaten er et spleiselag og et fellesskap som alle er avhengig av, sier han.

Velferdsfellen

På spørsmål om innvandrere faller i velferdsfellen, svarer en av forskerne som står bak rapporten følgende:

- Jeg er ikke glad i det uttrykket, men en del innvandrere blir skjøvet ut på trygd og andre blir tiltrukket av det. Vi mister viktig arbeidskraft, og det blir kostbart å finansiere dette for fellesskapet, sier seniorforsker Knut Røed, ved Frischsenteret.

Han mener at det faktum at nye grupper innvandrere følger det samme mønsteret kan få konsekvenser for hvordan vi utformer trygdesystemet og integreringspolitikken.

- Det kan få konsekvenser for måter vi utformer trygdesystemet på, og for integrasjonspolitikken - kanskje spesielt i forhold til arbeidslivet, sier Knut Røed.

- Kanskje vi bør tenke på å utforme våre trygdeytelser slik at man i stedet for trygd, får jobb, også når man har helseproblemer, sier Røed.

Han mener det er viktig at systemet oppmuntrer alle som er i stand til det, til å greie seg selv, og at det kanskje ikke skjer i stor nok grad i dag.

Ulike kulturer

Rogstad mener at velferdsordningen blir truet og presset.

- Det er ikke bare de enorme økonomiske tapene som er illevarslende her, men hele ordningens legitimitet, sier han.

Han mener en heller ikke kan se bort fra at én forklaring er ulike kulturer.

- I Norge er man oppvokst i et system med tro på at politikere ikke er korrupte, det er på mange måter et uskyldig samfunn vi lever i, sier han.

- I land med andre tradisjoner har trolig en del innbyggere ikke opplevelsen av at staten er der for å hjelpe, ergo er det heller ikke så farlig å lure staten. Det er jo ikke noen enkeltperson man tar fra, legger han til.

Det kan få konsekvenser for måter vi utformer trygdesystemet på, og for integrasjonspolitikken - kanskje spesielt i forhold til arbeidslivet. Seniorforsker Knut Røed, ved Frischsenteret.

«Utenforskap»

Rogstad mener likevel det er viktig å se funnene i lys av visse forbehold. Forskeren spør seg hva folk er bærere av. Traumatiserte bakgrunner kan gjøre det vanskeligere å ha like høy andel av sysselsetting.

- Noe annet er hva slags type jobb ender de opp med, er det fysisk krevende jobber hvor det er høyere grad av sykmelding. En tredje ting kan være at de er overutdannet for det arbeidet de får, det kan føre til at de opplever «utenforskap», sier han.

- Vi må ha en bredere forståelse og ikke bare se på økonomien. Jeg mener ikke å si at dette er greit, men det er utrolig viktig for innvandrerne å føle seg inkludert. Mange kjenner nok på «utenforskap». Da er det lett å tenke, hvorfor skal jeg bidra til fellesskapet når jeg oppleves å ikke ha lik rett til jobb og goder.

Forskjeller

Selv om flere mønstre går igjen for alle grupper, er det mange unntak.

Innvandrere fra Chile og Sri Lanka utmerker seg ikke med høyere andel trygdede sammenlignet med norskfødte.

Etter 6–7 år i Norge er over 85 prosent av bosnierne i jobb, mens bare halvparten av somaliske menn har kommet seg i arbeid.

Blant enkelte blir nok ikke det å gå urettmessig på trygd sett på som et problem, men nærmest en rettighet. Forskningsleder ved FAFO, Jon Rogstad

Tre av fire blant de første somaliske kvinnene som kom, har mottatt overgangsstønad.

Om denne forskjellen sier Rogstad:

- Systematiske forskjeller er blitt bekreftet i flere sammenhenger, slik som at somaliske innvandrere kommer dårligere ut enn andre grupper. Men det kan være at somaliere møter større fordommer, de kommer inn i uheldige sirkler som igjen bidrar til å forsterke det bildet man får.

Men, mener forskeren, sysselsettingsgrad er ikke nødvendigvis alene tegn på den totale integrasjon.

- Jeg har studert tamilske grupper som, da de kom de Norge, gikk rett i jobb. Det ble sagt om mange av dem: ”alle jobber, men ellers ser du dem aldri”, sier Rogstad.