Justisminister Knut Storberget (Ap) og tilhengerne av datalagringsdirektivet bedyrer at pliktlagringen av trafikkdata i inntil ett år, som Regjeringen legger opp til gjennom implementering av EUs datalagringsdirektiv, overhodet ikke vil føre til at innholdet i e-postene avsløres.

Det mener datatilsynsdirektør Bjørn Erik Thon rett og slett ikke er riktig.

Han hevder lagringen av avsender og mottager av e-poster, som direktivet tillater – og som politiet i dag ikke har tilgang til – åpner for at politiet og andre kan samle svært mye informasjon om folks privatliv, og at også innholdet i e-postene lett kan avsløres, i hvert fall indirekte.

Dramatisk

Thon mener direktivet vil innebære en dramatisk forverring av personvernets kår i Norge – og mye verre enn selv mange motstandere av direktivet forstår.

–Ta for eksempel kildevernet, som er en absolutt forutsetning for den kritiske og uavhengige journalistikken. Min påstand er at det vil være mulig for politiet, eller eventuelle utro tjenere, å finne ut hvem som var TV2s kilde for avsløringen av ambassadeovervåkingssaken, med et slikt direktiv på plass. Da vil TV2s kilde vært lagret hos internettilbyderen i 12 måneder, sier Thon.

- Det samme gjelder for den avisen du selv jobber i, sier Thon til Aftenpostens journalist.

- Vil noen finne ut hvem som var Aftenpostens kilde for avsløringen av den hemmelige avlyttingen av Arne Treholt, så vil antagelig det også være mulig. Oversikten over mottagerne av journalistenes elektroniske kommunikasjon vil gjøre det ganske lett, for dem som setter ressurser inn på det, å finne Aftenpostens kilde, sier Thon.

- Men Regjeringen innfører jo, med direktivet, domstolskontroll for utlevering av trafikkdata. Politiet, og eventuelle andre, kan jo ikke bare forsyne seg av trafikkdata?

- Nei, men en slik domstolskontroll kan man innføre uavhengig av om direktivet implementeres eller ei. Poenget er at med direktivet vil en stor krets av personer ha tilgang til disse dataene, og det i svært lang tid. Det gjelder ansatte i teleselskapene, og ansatte i selskapene som vedlikeholder programmene. Vi vet at mange er ute etter slike opplysninger. I tillegg kommer selvsagt politiets tilgang, som er bred. Ved en alvorlig kriminell handling vil mange i politiet få oversikt over alle mottagerne og avsenderne av e-poster, telefonsamtaler og SMS-er i nærheten av åstedet.

Ingen garanti

Han sier at man heller ikke har noen garanti for at lagrede data ikke kommer på avveie.

- Hvor ofte hører vi ikke om sensitiv informasjon på avveie, sier Thon.

Han peker på at også selve lagringsprosessen byr på utfordringer.

- Hvert enkelt, lille teleselskap skal selv stå for lagringen, og bruke av sine egne ressurser og midler til det. Hvor mye penger kan man forvente at f.eks. en seksmannsbedrift bruker på akkurat det? Antagelig minst mulig.

Alkoholproblemer?

Thon sier tilgang til f.eks. e-postadressene i «sendt-kurven» til en bestemt person kan gi svært mye informasjon om denne personen.

- Selve e-postadressen kan avsløre om du har alkoholproblemer, om du er utsatt for overgrep, om du vurderer å skifte jobb, om du har kjønnssykdommer, om du har en spesiell seksuell legning, om du har kontakt med opposisjonen på Sri Lanka, kort sagt: Oversikt over hvem du har korrespondanse med sier svært mye om deg som person, sier Thon.

Han sier alle må ha trygghet for å kunne kommunisere trygt.

- I kontakten med et krisesenter f.eks. må du være 100 prosent trygg for at ingen kan kikke deg over skulderen. Ingen skal heller vite om du er i kontakt med Olafiaklinikken eller et inkassoselskap.

Varsling en risikosport.

Han mener spesielt varslere går farlige tider i møte med 12 måneders pliktlagring, og frykter at mange vil droppe å varsle – fordi faren for å bli avslørt blir for stor.

- Det er helt avgjørende at varslere kan være trygg på at identiteten ikke avsløres. Lagringen av e-poster, og i hele 12 måneder, gjør at politiet, men også andre, vil ha en unik mulighet til avsløre identiteten til varslere, sier Thon.

Han sier dette vil ha en «chilling effect» – en kjølende effekt – på folks kommunikasjon. Mange vil la være å kommunisere, la være å sende e-poster eller bruke mobiltelefon, i frykt for at kommunikasjonen skal bli avslørt. Det er veldig alvorlig, sier Thon.

- Jeg liker heller ikke tanken på at hvis jeg får en e-post fra en som har begått, eller skal begå, en alvorlig kriminell handling – det kan være en du kjenner fra barndommen eller fra hjemstedet: Da vil all min kommunikasjon i 12 måneder være tilgjengelig for politiet.