Vil opprette egne team for barnevernsbarn

Aftenposten.no har skrevet at ingen vet hvor mange barn i Norge som blir flyttet rundt fra kommune til kommune for å unndra seg barnevernets søkelys. Barneombudet mener det ofte svikter i rutiner for overlapping ved en påbegynt sak.

Les saken her: Ukjent antall barn forsvinner i barneverns-smutthull

Høsten 2009 og våren 2010 ble offentligheten rystet av historien til et brødrepar i Vestfold. De to guttene – som i dag er 11 og 13 år gamle – skal ha blitt voldtatt og torturert av barnevakter som moren overlot dem til.

Barnevernet mottok et tosifret antall bekymringsmeldinger om barnas oppvekst hos moren. Likevel måtte de bli hos henne i åtte år.

Ole Martin Hejll FOTO: SCANPIX

FOTO: Espedal Jan Tomas

Sammen med advokat Mette Yvonne Larsen varslet han om saken.

Saken henlagt

I fjor konkluderte fylkesmannen i Vestfold i saken og ga kommunene Re, Nøtterøy og Tønsberg, som familien flyttet mellom, krass kritikk for deres håndtering av den. Re og Nøtterøy har i tillegg brutt loven.

Av de rundt 40 sakene jeg jobber med per dags dato, har en tredel en problematikk der man har flyttet fra kommune til kommune. Barnevernskonsulent Ole Martin Hejll

Fire menn skal ha utsatt brødrene for en serie voldtekter og tortur. Grusomhetene skal ha skjedd gjennom flere år i huset der mennene satt barnevakt for barna. Men til tross for gode dommeravhør, tekniske bevis og at mennene er utpekt i billedkonfrontasjoner, er saken nå henlagt.

A-magasinet skrev om brødreparet i mars i fjor:

• (A-magasinet)

Trend med økt flytting

- Jeg tror det har sammenheng med generelle trekk i samfunnet, folk flytter mer. Flyttetrenden påvirker også de familiene som mottar tiltak og oppfølging. Det er ikke bare et fåtall dette dreier seg om, det er et større problem, sier Hejll.

Hejll har drevet med barnevern siden 1987 og har jobbet med barnevernssaker i 60 – 70 ulike bydeler og kommuner i Norge.

De siste årene har han drevet et konsulentfirma som blant annet gir råd til kommuner i vanskelige barnevernssaker. Han har undersøkt ca. 2000 familier rundt om i landet og plassert rundt 200 barn i fosterhjem eller institusjoner. I tillegg har han vært partsrepresentant i barnevernssaker i fylkesnemnder, tingretter og lagmannsretter.

- Av de rundt 40 sakene jeg jobber med pr. dags dato, har en tredel en problematikk der man har flyttet fra kommune til kommune, sier han.

Han mener noen av familiene som er tilknyttet barnevernet flytter av samme grunner som den øvrige befolkningen, men det er også mange som flytter bevisst for å unndra seg barnevernets søkelys.

- Det er håpløst å finne tall. Hvis det ikke er alvorlig bekymring, må barnevernet ha samtykke fra foreldrene til å overføre en sak fra en kommune til en annen. Der det er alvorlig bekymring og det meldes, kan det fort gå tid før den nye kommunen får områdd seg og kan sette inn tiltak. Kommunene får ikke snudd seg før familien er på flyttefot igjen, det er en treghet i systemet, sier han.

Problematikken er ifølge Hejll tydelig jevnt over i kommuner med en viss størrelse.

- Tilsynssystenet i fylkeskommunen er for dårlig. Det må være mer fokus på disse familiene, og det må stilles mer krav til kommunene, sier han.

- Enda svakere ryggsekk

Hejll mener at de stadige flyttingene fører til at mange av disse ungene slutter å knytte seg til nettverk og personer på stedene de kommer, siden de ofte bare er innom på en kort visitt.

- Det vil ikke være mulig for disse familiene og få den hjelpen som andre barnevernsbarn får, forebyggende tiltak, ofte ressurspersoner og støttespillere som er inne i store deler av et barns oppvekst. Slik sett er de utrustet med en svakere ryggsekk enn andre barnevernsbarn.

- Jeg mener Fylkesmannen må ha en bedre oversikt og pålegge en av kommunene som en familie flytter inn og ut fra til å ta ansvar og fullføre en sak, legger han til.

Få på barrikadene

Henriette Westhrin FOTO: AFTENPOSTEN

FOTO: Audestad Paal

Men departementet oppdaterer i disse dager et rundskriv for saksbehandling i barneverntjenesten. I den forbindelse vil den blant annet gi en nærmere omtale av barneverntjenestens håndtering av saker der familien flytter til fra en kommune til en annen, heter det fra statsråden.

- Det går ikke å lage helt detaljerte sjekklister og tro at man løser alle tenkelige saker. Vi er helt avhengig av at de som jobber i barnevernet har kompetanse til å ta disse vurderingene og barnevernet må ha tilstrekkelig ressurser, sier statssekretær i Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet, Henriette Westhrin.

- Derfor vil et rundskriv aldri være løsningen alene. Det trengs i tillegg økte ressurser og mer kompetanse, sier Westhrin.

Systemsvikt

Men den erfarne barnevernspedagogen mener at med relativt enkle organisatoriske grep kunne barnevernstjenesten ivaretatt barna bedre.

- Det handler om systemsvikt, det er ikke et pengeproblem. Loven må si noe hva undersøkelsene skal inneholde. Saksbehandlere i barnevernet jobber med et så vidt spekter av saker, den ene timen skal man innvilge vinterferie med Røde Kors og i den neste vurdere i vanskelige saker om det utvises god nok omsorg i hjemmet. Det trengs spesialisering, sier Hejll.

Fylkesmannen må ha en bedre oversikt og pålegge en av kommunene som en familie flytter inn og ut fra til å ta ansvar og fullføre en sak. Barnevernskonsulent Ole Martin Hejll

Hans forslag er et spesialisert kompetanseteam, gjerne på tvers av kommunegrensene der det er små forhold.

- Med et kompetanseteam ville man ha et helt annet verktøy enn det man har i dag. Da ville man fått et bedre faglig grunnlag før det konkluderes i de vanskelige sakene, sier han.

Han mener alle bekymringsmeldinger bør vurderes av dette teamet først. Teamet bør inneholde ulike faggrupper som barnevernspedagog, psykolog og jurist.

- Det er ikke umulig å praktisere etter en slik løsning i dag. Men det bør formaliseres og forankres i lovverk, rundskriv eller direktiv. Hvis myndighetene gir oss det, vil vi også lettere kunne fange opp disse ungene som flyttes rundt fra kommune til kommune.