• Som et eksempel fra SSB får elever som får 5 ved eksamen i gjennomsnitt 5,2 i standpunktkarakter på skoler som gir høye standpunktkarakterer, mens tilsvarende elever får elever 4,8 i gjennomsnitt på skoler som gir lave standpunktkarakterer.

    FOTO: ILLUSTRASJONSGORM KALLESTAD / SCANPIX

Stor variasjon ved standpunktkarakter-praksis

Små ungdomsskoler overvurderer elevene sine og setter standpunktkarakterer som er høyere enn den eksamenskarakteren elevene får, viser ny rapport. Større ungdomsskoler, derimot, har en tendens til å undervurdere nivået til elevene sine.

Kommenter og diskuter denne saken her

Utdanningsdirektoratet har bedt Statistisk sentralbyrå se på sammenhengen mellom standpunkt- og eksamenskarakterer. Rapporten ble offentliggjort i dag og viser at praksisen med standpunktkarakterer varierer betydelig.

Små skoler og skoler med lave gjennomsnittlige eksamenskarakterer gir elevene bedre standpunktkarakterer på tiende trinn enn det større skoler og skoler med høye gjennomsnittlige eksamenskarakterer gjør, viser rapporten.

  • Les hele rapporten i kolonnen til høyre.

Karakterene påvirker ikke bare den enkelte elevs mulighet for videre skolevalg og karriere, men karakterene blir også i økende grad brukt i vurderingen av skolen som virksomhet.

Dette er funnene:

  • Rundt 40 - 50 prosent av skolene peker seg ut med spesielt høye eller lave standpunktkarakterer når det gjelder eksamenskarakterer.
  • Små skoler (skoler med mindre enn 50 elever over syv år) har en tendens til å sette standpunktkarakter som er høyere enn eksamenskarakter og overvurderer dermed nivået til elevene.
  • Store skoler (skoler med 40 eller flere i gjennomsnitt per årskull) har en tendens til å sette standpunktkarakter som er lavere enn eksamenskarakter og undervurderer dermed nivået til elevene.

Et uttrykk for den ulike karakterpraksisen er at elever som får 5 ved eksamen i gjennomsnitt får 5,2 i standpunktkarakter på skoler som gir høye standpunktkarakterer, mens tilsvarende elever får elever 4,8 i gjennomsnitt på skoler som gir lave standpunktkarakterer.

Karakterpraksisen på hver skole er i stor grad stabil mellom fag. Det vil si at hvis en skole gir høye standpunktkarakterer i ett fag, gir de også høye standpunktkarakterer i andre fag ved skolen. Karakterpraksisen er også stabil over år.

Rapporten sier noe om at små skoler prøver å utjevne litt. Gunnar Aarstein, rektor på Digermulen skole i Vågan i Nordland

Ikke overraskende funn



Siv Hilde Lindstrøm FOTO: UTDANNINGDIREKTORATET
- Funnene er ikke ukjente for oss. De bekrefter noe vi har visst lenge og som vi har sett i egne statistikker, sier Siv Hilde Lindstrøm, leder for vurderingsavdelingen i Utdanningsdirektoratet.

Lindstrøm poengterer at dette er ett av flere tema innenfor vurderingsfeltet som direktoratet har ønsket å få mer forskning rundt.

- Vi vet at det generelt er noe variasjon mellom standpunkt- og eksamenskarakter. Det er også naturlig, fordi det er to ulike karakteruttrykk og situasjoner. Når standpunktkarakteren skal settes vurderes eleven av egen lærer utifra alle målene i læreplanen, mens eksamenskarakteren er uttrykk for elevens arbeid i fem timer, sier Lindstrøm.

Utdanningsdirektoratet mener at der skolene selv eller kommunene ser at de har systematiske avvik eller store avvik over tid, bør de se på egen vurderingspraksis.

Grupperelatert vurdering



SSBs rapport viser at rundt 50 prosent av ungdomsskolene ikke peker seg ut med spesielt avvik, men den viser en systematisk forskjell mellom små og store skoler. Funnene sier imidlertid ikke noe om hvorfor det er sånn.

- Men det vi vet fra annen forskning er at en mulig årsak kan være innslag av det vi kaller grupperelatert vurdering, sier hun og utdyper:

- Det er i store byer høyere konsentrasjon av personer med høy utdanning, slik kan det være sosioøkonomiske forskjeller i elevgrunnlaget i by og land. Det kan føre til at vurderingene blir ulik når det tas utgangspunkt i elevgruppene.

- Vi har for eksempel hørt historier om skoler hvor det sies å være ufordelaktig å komme inn som den siste til muntlig eksamen, fordi da er alle sekserne oppbrukt, legger hun til.

En annen forklaring på hvorfor små skoler kan ha en tendens til å overvurdere elevenes prestasjon, kan være at den enkelte faglærer har lite eller ikke noe fagmiljø å diskutere vurderingpraksis med.

- Ulike kulturer ved skolene



Gunnar Aarstein FOTO: PRIVAT
Gunnar Aarstein er rektor på Digermulen skole i Vågan i Nordland. Skolen er liten, hele ungdomstrinnet består av ni elever, på tiende trinn er det seks elever i år.

- Jeg opplever at rapporten sier noe om at små skoler prøver å utjevne litt. Dersom skolen har lave eksamenskarakterer settes standpunktkarakteren gjerne litt over, sier han.

Aarstein kjenner til en god del små skoler, og mener det er store variasjoner som kommer av at det er ulike kulturer på skolene.

- Det avhenger veldig av skolens læringstrøkk. En skole som holder et høyt læringstrøkk har høye forventninger til eleven rundt hva den skal prestere, og den vil følgelig også være kritisk med standpunktkarakter, sier han.

En annen faktor som han mener spiller inn er hvorvidt kommunen har skolefaglig kompetanse i administrasjonen sin eller ikke.

Vi gjør flere ting for at det skal bli en mer lik praksis og en mer rettferdig vurdering. Siv Hilde Lindstrøm, leder for vurderingsavdelingen i Utdanningsdirektoratet

Holdning og arbeidsinnsats viktigere



- Hvordan er det med Digermulen skole?

- Vi har etter hvert fått en god fornemmelse om hvordan elevene skal vurderes, vi tenker ikke at vi skal sprenge karakterskalaen. Når det gjelder muntlige fag er standpunktkarakteren jevnt over lavere enn eksamenskarakter ved skolen, mens i skriftlige fag har eksamenskarakteren ligget på samme nivå eller noe under standpunkt, sier Aarstein.

- Men jeg mener at det ikke er karakterer som betyr aller mest for hvorvidt elevene vil lykkes i yrkeslivet, viktigst er holdning og arbeidsinnsats, sier han.

Flere tiltak



Utdanningsdirektoratet vil bruke funnene i sitt videre arbeid og sine videre tiltak for å snu trenden.

Ifølge Lindstrøm gir lærerne selv tilbakemelding om at dette er et tema som de ønsker å få mer kompetanse på.

- Vi øker vurderingskompetansen gjennom en flerårig satsing på Vurdering for læring, og mange høgskoler har etablert etterutdanningstilbud på vurderingsfeltet. Vi har også foreslått overfor departementet at vurderingskriteriene må tydeliggjøres i læreplanen. Vi gjør flere ting for at det skal bli en mer lik praksis og en mer rettferdig vurdering, sier hun.

- Det er viktig med en lik og rettferdig vurdering. For karakterene er et verdipapir som eleven skal ha med seg videre i livet, først til videregående skole, deretter høyskole og universitet og til slutt ut i arbeidslivet. Det er en del å ta tak i og gjøre bedre, legger hun til.

Les også

Siste fra Innenriks

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste nytt