Den britiske professoren Ann Bamford har fått skolefolk over hele verden til å lytte når hun forteller om The Wowfactor: hva elever er i stand til å oppnå og lære når de også får bruke sine evner til å forme, skape og uttrykke seg kunstnerisk.

I flere år har hun studert kunstfagene i skolen, denne vinteren har hun kartlagt statusen til disse fagene i norsk skole.

- Det som har slått meg, er at alle gjerne vil ha mer av disse fagene, det gjelder på alle politiske nivåer, fra statsrådenes kontorer til kommuner, rektorer, lærere og elever. Men det er det stikk motsatte som er i ferd med å skje. Det er helt tydelig at skolene prioriterer basisfagene, særlig gjelder det på ungdomstrinnet. Jeg finner dette underlig ettersom det er så stor enighet om at praktisk-estetiske fag er viktig for å skape en variert skole, sier Bamford.

I løpet av 40 dager har hun kartlagt situasjonen ved skoler fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør. Funnene skal presenteres på en vårkonferanse ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i utdanningen i Bodø.

Festival

Linderud skole i Oslo er en av dem Ann Bamford har besøkt. Skolen har i mer enn ti år satset på estetiske fag. Hvert år viser elevene frem sine ferdigheter i sang, dans, teater, musikk og kostymer under skolefestivalen LinderudFestiDalen. Men også en kulturentusiast som rektor Bjørn Ekren, merker at det krever ekstra innsats av hele staben for at kunstfagene skal blomstre.

–Det er blitt en svært viktig tradisjon for skolen, elevene drar stor nytte av disse fagene, og gjennom festivalen knytter vi familiene tettere til skolen. Det er en del av hele skolens opplevelse av suksess, selv om det er en tendens i dag at det bare er basisferdigheter i norsk, matematikk og engelsk som teller.

Lærer bedre

Ann Bamford er overrasket over den nye lærerutdanningen fordi den ikke stiller noen krav til at fremtidens lærere skal ha kunnskap til et felt innen kunstfagene.

- Alle lærere skal ikke undervise i disse fagene, men det er viktig at alle lærere kjenner betydningen av kunst og estetikk.

Hennes funn er klare: Elever som har tilegnet seg kunnskap gjennom kunst og kultur, oppnår bedre skoleresultater enn elever uten slik erfaring. Hun avviser også at de østasiatiske landenes topplasseringer i PISA 2009 kun skyldes drill og pugg.

- Jeg er imponert over hvor mye disse landene satser på kultur i skolen.

Når de annonserer for sine tilbud er det kun ett ord som er skrevet med latinske bokstaver: Kreativitet.

A- og B-fag

Liv Dahlin ved Høgskolen i Oslos avdeling for estetiske fag sier at norsk skole er i ferd med å utvikle A- og B-fag i skolen. Basisferdighetene får mye oppmerksomhet på bekostning av de estetiske fagene, spesielt på ungdomstrinnet. Skoler flytter ofte på timetallet slik at kunst- og håndverksfag forskyves til barnetrinnet.

- Det fører til at elevene i ungdomsskolen mister muligheten til variasjon gjennom skoledagen, den blir preget av teorifagene i stedet for at elevene kan arbeide med hendene sine, drive med musikk eller dans, sier Dahlin. Hun er også bekymret over at det ikke stilles formelle faglige krav til lærere som skal undervise i forming eller musikk i grunnskolen.