Les også:

- Det er veldig merkelig at vi i Norge bruker vesentlig mer antihistaminer (allergipiller) enn i de andre landene. Vi har ingen god forklaring på dette, sier Christian Berg i Reseptregisteret.

Nordmenn bruker mer enn dobbelt så mye allergimedisin som danskene, og vesentlig mer enn befolkningen i de andre nordiske landene.

Sigurd Hortemo i Legemiddelverket tror ikke nordmenn er hardere rammet av pollenallergi enn innbyggerne i resten av Norden.

- Forklaringen må være at vi raskere tyr til allergimedisiner her i landet, sier han.

Norges Astma- og allergiforbund oppgir at det er 900000 pollenallergikere i Norge. Tall fra Reseptregisteret viser at flere enn 700000 av disse er så plaget at de får medisiner.

Grener uten blader

Pollensesongen er allerede i gang, or og hassel er først ut. Mange blir overrasket over at symptomene kommer før løvet spretter, men botaniker Kristina Bjureke ved Universitetet i Oslo forteller at blomstene, som sitter i rakler, kommer før bladene på trærne.

- Raklene dannes allerede på høsten, de henger løst og pollenet spres lett, sier hun.

Lisa Lyngra (25) er en av dem som har krøpet inn i huset når andre løper ut i hager og parker. Siden hun var 13 år, har spirende blomster og trær vært ensbetydende med lukkede vinduer og slapp kropp.

- Vi bodde i Tromsø til jeg ble 13, og det var da vi flyttet til Oslo at jeg merket allergien. Jeg ble trett og slapp, snufsete og det klødde.

Lyngra ville helst ligge under dynen hele vår- og sommersesongen, hun kunne ikke bare ta en tur i parken. Aller verst var det da noen klippet gresset i hagen.

For tre år siden bestemte hun seg for å ta allergivaksine. Det første året måtte hun til lege og sette sprøyte én gang i uken. Men allerede sommeren etter merket hun resultater.

- Jeg kunne være med til parken, men reagerte fremdeles på nyslått gress.

Hun må fremdeles til legen hver åttende uke og sette ny vaksine. Det må hun gjøre i flere år. I tillegg til vaksinen tar hun en tablett.

Vaksine best

Ifølge Astma- og allergiforbundet er vaksinasjon det eneste som gir varig effekt mot allergi. Likevel velger færre enn 5 prosent av allergikere å vaksinere seg. Det skyldes blant annet at behandlingen både er tidkrevende, kostbar og kan innebære bivirkninger.

Sverre Steinsvåg, professor ved Haukeland universitetssykehus, mener mange har god effekt av allergimedisin dersom de blir brukt på riktig måte, men er bekymret over at kunnskapen om allergivaksinasjon blant en del leger og pasienter ikke er god nok. Han frykter også at for få får tilbud om vaksine.

- Ved sprøytevaksinasjon vil et veldig lite mindretall oppleve kløe i øynene, kløe i munn, håndflater, hodebunn. Noen kan føle seg litt trøtte på behandlingsdagen. Det er svært liten risiko for såkalte alvorlige systemiske bivirkninger, sier han.

- Uheldig bruk

Vaksinen kan også gis ved tablett, og en del vil få kløe under tungen de første ukene. Noen kan også føle uro i magen. Hos de aller fleste går bivirkningene over av seg selv.

Noen foretrekker en kortisonsprøyte mot allergiplagene, og tall fra Reseptregisteret viser at det selges ca. 80000 doser årlig.

Steinsvåg mener at praksis med å gi kortisonsprøyter før pollensesongen for å forebygge symptomer er uheldig.

- Det frarådes i internasjonale retningslinjer for behandling av høysnue. Dersom man på tross av riktig bruk av riktige allergimedisiner får store og akutte problemer for eksempel i forbindelse med eksamenssituasjoner, kan kortison løse situasjonen. Da bør man bruke tabletter og ikke sprøyter, sier han.

Lege Sigurd Hortemo ved Legemiddelverket mener langvarig bruk kan være skadelig.

- Vi er bekymret for bivirkningene, blant annet forstyrrelser av produksjonen av kroppens egen kortison, økt risiko for utvikling av diabetes og uheldige effekter med hensyn til utvikling av osteoperose.

Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Gisle Roksund, synes det er underlig at det er så stor forskjeller i Norden.

- En mulig forklaring er at når folk først ber om resept på allergimedisin, så skrives det ut store pakninger på 100 tabetter av gangen. I tillegg er det anbefalt å starte bruken av disse medisinene før sesongplagene begynner. Slik bruker mange mer medisiner enn det som er nødvendig, tror Roksund.