Johanne (17) og Sofie (15) Myhre Holmenes merker allerede pollensesongen. De forbereder seg mot tett nese, rennende øyne og tung pust med kortisonsprøyter og allergimedisiner, øyedråper og nesespray. Aller helst ville de tatt vaksine, men den får de ikke.

Man kan nemlig vaksineres mot både gresspollenallergi (smeltetablett) og bjørkepollenallergi (sprøyte).

I Norge finnes rundt 900.000 pollenallergikere. Ifølge Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) får de som blir vaksinert bedre livskvalitet. De reduserer samtidig risikoen for å utvikle både astma og andre allergier.

I dag blir kun 1,5 prosent av norske barn og voksne med pollenallergi vaksinert, mot rundt 3 prosent i Danmark. Ekspertene anslår at mellom 10 og 20 prosent av pollenallergikerne vil ha effekt av vaksinen.

- Mange lider og får ikke den behandlingen de har krav på, sier professor Erik Florvaag, overlege ved seksjon for klinisk spesialallergologi ved Haukeland universitetssjukehus.

- Ikke syke nok

Det provoserer Trine Myhre, Johanne og Sofies mor.

- Vi er overbevist om at barna vil ha nytte av vaksinen. Etter flere tester som viste store allergiutslag på alt fra pollen til matvarer og dyr, var resultatet likevel negativt for oss. Legen svarte at barna er ikke syke nok til at legen ville forsvare å starte på et dyrt vaksineprogram.

Resultatet for søstrene er at de nå tar to kortisonsprøyter i sesongen og piller, nesespray og øyedråper hver dag.

- Likevel har de store plager som kunne vært unngått hvis de hadde fått startet på allergiprogrammet for fire år siden. Som kjent er pollensesongen for en bjørkepollenallergiker verst i eksamenstiden, sier moren.

- Motstand

Allergiprofessor Florvaag mener det er en generell motstand mot allergivaksine. Han spør ofte kolleger om hvorfor de ikke vaksinerer flere barn. I neste nummer av medlemsbladet AstmaAllergi er han bekymret over at så få får tilbud om vaksinen. Allerede for ni år siden gikk Florvaag ut og mente at norske leger er for skeptiske.

- Noen sier at det er for dyrt, andre sier at det tar for lang tid, og noen etterspør den vitenskapelige dokumentasjonen. Den finnes! Det er en generell motstand mot dette, og jeg vet ikke hva det kommer av, sier Florvaag, som også sitter i NAAFs Legeråd, forbundets rådgivende organ i medisinske spørsmål. Han opplyser at vaksinerte pasienter har færre symptomer og mindre bruk av legemidler.

- Det er altfor liten kapasitet i Norge til å vaksinere de som trenger det, selv om det er blitt vesentlig bedre de siste ti årene, sier han til AstmaAllergi.

- Spørsmål om holdninger

- Mitt inntrykk er at man er noe tilbakeholdne i Norge med å anbefale vaksinasjon, og vi vet ikke hvorfor det er slik. Kanskje har norske pasienter flere allergier som blir bedre dekket av antihistaminer, sier overlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk.

- Er vaksinen dyrere enn medisiner?

- Ja, for antihistaminer er blitt ekstremt billig. Men dette skal ikke ha betydning for legene som skriver ut vaksine eller medisiner. Vi har lagt til rette for bruk av vaksinen med refusjon. Det er nok heller et spørsmål om faglige holdninger i Norge, sier Madsen.

- Ikke nok kapasitet

Lederen for Almenlegeforeningen, Trond Egil Hansen, avviser kritikken om at få pasienter får tilbud om vaksineprogram.

- Det er flere som får tilbud om dette nå enn for noen år siden. Men vi skal også være klar over at dette er en behandling som er krevende for pasienten, sier Hansen.

Han understreker at behandlingen må besluttes og startes opp av spesialister, og almenlegene er avhengige av å henvise til dem.

- Jeg stiller meg spørrende til om det faktisk er nok kapasitet blant spesialistene til å kunne vaksinere flere enn i dag, sier Hansen.