Les også: Unge menn fra byene kjøper svart

La oss begynne med noen glimt fra dagene som gikk:

1. En av tre norske ungdommer vil ikke ha sommerjobb i år, ifølge en undersøkelse gjengitt i VG.

2. Nyhet! Du trenger ikke å knuse egg for å lage omelett. Prior tilbyr den ferdigpisket på kartong. I samme artikkel står det at ferdigkuttede grønnsaker er den nye trenden. Kuttet purre: 265 kroner kiloen. Hel purre: 5,50.

3. «Jeg hater dugnader. Dugnad er til og med kåret til Norges nasjonalord. Jeg krymper meg...som om vi ikke gjorde nok allerede» skriver firebarnsmor Marianne Heske Pettersen fra Snarøya i et leserinnlegg i Aftenposten.

Samtidig, i mitt liv: Jeg vil befris fra det kjedelige. Nå vurderer jeg vaskehjelp, men sliter med samvittigheten. Venner og kjente har polakker. Som én sier: Huset skinner for en 500-lapp! En annen: Velg de polske damene som vasker for kultureliten. De lager tellekanter av håndklærne. Som å bo på hotell! Dere betaler hvitt? spør jeg. (pinlig pause) Så mumler de «blir for dyrt».

Fordi vi fortjener det. Den nye nordmannen har lært å leve godt med sin rikdom.

Endelig luksus

Mandag: Kjersti Gjørven (47) fra Stovner i Oslo ser spent mot han som går mot huset hennes. Hun gleder seg som et barn hver gang, tenker: hvorfor oppdaget jeg ikke dette før? Den fremmede leverer en stor grå pose som hun åpner som en julegave på kjøkkenet: Urter. Kjøtt fra slakter Strøm-Larsen. Fersk laks. Brød fra Åpent bakeri. Hun betaler nystartede Godt Levert 795 kroner i uken for å få middagsråvarer og oppskrifter på døren hver mandag. Selskapet forteller om «eksplosiv vekst».

- Dette er noe av det beste vi har gjort noensinne. Vi har slitt og stresset med barn og oppussing i mange år. Nå er det tid for å nyte. Vi har snakket om det lenge: Gud hvor deilig det hadde vært å få varer på døren. Nå er vi der.

- Du føler deg ikke litt lat?

- Nei, jeg vasker hus og står på. Men jeg hater å handle. Det føles meningsløst å bruke tid i norske butikker. Jeg er lei utvalget. Lei av å lage det samme hver uke, selv med huset fullt av kokebøker. Nå får vi spennende mat. Og fritid! Jeg er ute og går.

- Hva blir det neste?

- Jeg vil handle alt på nettet. Jeg er ferdig med norske matbutikker.

Den nye nordmannen

Her er et bilde på den moderne nordmannen, fra årets påske: Min familie ankommer fjellet og har 15 minutters lett skitur til hytta. Men den tiden er over. Vi ringer en snøscooter-drosje og freser forbi en mann som strever med en pulk, jeg har vind i håret og Vidda rundt meg. Den privilegertes skam er borte, borte som den norske renholdsarbeideren. Fem minutter og 500 kroner senere skal vi nyte hyttedrammen.

Men på scooteren hvisker restene av den gamle nordmannen: Hva er det du gjør? Nyter FØR du yter! Vår familie har i tre generasjoner gått på ski til hytta. Og her kjører du, som en nyrik idiot, scooter rett til velkomstdrammen? Dette er den samme stemmen som for 12 år siden nektet pikkoloer på et hotell i Thailand å bære sekken min. En god nordmann vil ikke ha tjenere. Mye har skjedd.

Sosiologen Thorstein Veblen hevdet i sin berømte teori om «fritidsklassen» (1899) at mennesker til alle tider har delt inn arbeidsoppgaver etter sosial status. Eliten kalles fritidsklassen fordi de hever seg over det «kjedelige» arbeidet. I gamle samfunn gjorde eliten de spennende oppgavene, tjenerne tok jordbruk, ungepass og matlaging. I industrisamfunnet overlater eliten tungt arbeid til underklassen. Og Norge i 2011?

Hvem vasker bilen din? Papirløse flyktninger. Hvem selger mat på Rimi? Svensken. Hvem pusser opp badet? Litaueren. Hvem vasker huset? Polakken. Hvem passer barna? Barnehagene og filippinerne. Mer enn hver fjerde nordmann (27 prosent) har det siste året kjøpt seg fri fra bilvask, husvask, hagestell, hundelufting (se grafikken til høyre).

Den jevne nordmann har endelig innsett at han tilhører eliten.

Landets inntekter dobler seg de siste 20 årene. Oljefondet når 3000 milliarder. Vi selger våre varer dyrt og kjøper forbruksvarer fra lavkostland billig. Dette, samt en flod av arbeidskraft (utgjør over 10 prosent av hele arbeidsstyrken) fra land i krise, sender vår økonomi til himmels. Det forklarer vår lave rente, lave priser og gode lønnsutvikling.

Inntekt for en typisk barnefamilie i 2000: 516 000 kroner. I 2010 er inntekten steget til 699 000 kroner. Veksten er formidable 35 prosent (beregnet etter 2010-kronen, etter skatt). Mens andre land kollapser, stiger vi til værs.

Den nye nordmannen bor i et land som slår Brasil i fotball og daglig benevnes «et av verdens rikeste land», han kjøper kaffe og takeaway ute og digger at Petter Northug ikke bruker krefter på å trekke feltet (det får utlendingene gjøre). Northug lar andre dra lasset, men tar gullet, som en tyv om natten, på slutten.

Norge har mistet sin uskyldighet, sier det gamle i meg. Nei, sier det nye, vi har funnet det gode liv vi har misunt de rike. Nyt scooterturen. Når du kommer hjem fra påskeferie, betaler du kurderne for å legge om til sommerdekk. Så bestiller du vaskehjelp. Du lever bare én gang!

Det som før tilhørte kvinnens domene, er ennå ikke helt legitimt å kjøpe seg fra. – Vaskehjelp er ennå ikke integrert i vår kultur, men det vil komme, tror Siv Mika Engebretsen, som kjøper 3,5 timer vask hver 14. dag, her utført av (f.v.) Eva Menetrier (25) og Laura Puipiene (30).

FOTO: Nordli Katrine

Hva er det som skjer?

Hans Mathias Thjømøe fra BI, som med et smil har uttalt at det er meningsløst at en med doktorgrad skal bruke tid på oppvasken: - Det er ikke latskap å sette bort dette arbeidet. Jeg sykler heller til Krokskogen enn å vaske. Rimelig er det også (150 kroner i timen er minstetariff), sier han.

- Jeg bestilte scooter til hytta. Det er godt, men føles også rart?

- Å bryte en barrière føles underlig de første gangene. Så er det borte. Utviklingen i Norge går fort. Det vi selv gjorde for 30 år siden, setter vi nå ut uten å blunke. Hagen utenfor leilighetene her ordner ISS. Ingen synes det er rart.

- Jeg vil ha vaskehjelp, men det er ikke meg å tenke slik. Hvorfor det?

- Fordi det er noe typisk norsk i deg. Vi er fortsatt litt selvpinende. Mødre føder i badekar, vi synes det er flaut å sette på hyttevarmen med en SMS. Norsk identitet er bygd opp gjennom århundrer. Vi er motstandere av alt nytt: Plastski, V-stil, skiskøyting, hopp for kvinner – og vaskehjelp. Samtidig er vi nå i verdenstoppen på PC, nettilgang og smarttelefoner. Våre holdninger er i rask forandring.

- Så hva gjør jeg?

- Du hyrer elektrikere, antar jeg, og snekkere og bilmekanikere. Du sender bort barna til barnehage, så du kan jobbe og gjøre andre ting?

- Ja. (I 1970 gikk 2,8 prosent av alle barn i barnehage. Ifølge SSB går nå 90 prosent av alle 1-5-åringer i barnehage. Antall skolebarn på SFO øker også. Slik at vi kan jobbe for så å kjøpe oss fri fra det kjedelige, som barnepass.)

- Hvorfor er støv i heimen annerledes? Venstrelederen Lars Sponheim sa: Vask dritten din selv! Men hvorfor? Hvis du har penger og lyst til å la være? Dette er på vei! Ingen vil tilbake til koksovner, brønn og utedass.

- Ser du ingen bieffekter?

- Nei, ikke hvis vi behandler arbeiderne ordentlig og betaler korrekt. Vi skaper jo arbeidsplasser. Du vet hva Piet Hein sa? Den frykt som røver manges ro er tanken på hva folk må tro. Det er kun ett at sige til: At folk må tro hva fan de vil.

- Hvor langt kan det gå?

- Se oppover i hierarkiet, så ser du fremtiden din. Når vi får bedre råd, smitter overklassens vaner på oss. Eliten har au pairer og vaskehjelp. At andre ennå ikke har det, er misunnelse forkledd som gode holdninger, sier han.

Han treffer et ømt punkt. På dårlige dager hjemme er au pair som en våt drøm for meg. De har begynt å dukke opp på østkanten der jeg bor. Mellom 2000 og 2009 økte tallet fra 691 til nesten 3000. Det heter kulturutveksling (haha!) og koster kun 3000 kroner. Hun kunne laget mat, vasket klær, passet ungene...Åhh!

Før var det gøy med dugnad

Oppussing av leiligheten for ti år siden: To uker med dugnad, hardt arbeid, øl, pizza. Men et forvarsel kom jo: Listverket ble for slitsomt. Jeg ringte bestefar, som har bygget hytta vi nå kjører scooter til. Han var 80 år, hans håndlanger var en venn på 82, begge kom med verktøy og knebeskyttere. De ordnet alt. Etterpå måtte jeg brekke opp de slitte ryggene deres.

Ny oppussing nylig: Polakker! Men jeg hjalp dem med bæring opp de fire etasjene. Det var restene av en gammel nordmann som bar. Men venner, som har sine polakker, vekket den nye nordmannen i meg. De sa: Du skal ikke bære. Husk, det er du som betaler, you’re the boss!

Oljerikdom forandrer oss, skriver Simen Sætre i boken Petromania. Allerede i Stortingsmelding 25 (1973-1974), om oljens betydning for samfunnet, antok man at mange, med økt velstand, vil jobbe mindre og ha mer fritid. Arbeidsuken ble forkortet fra 42,5 til 40 timer. Så til 37,5. Så kom den femte ferieuken. Og pensjonsalderen synker. Fordi vi fortjener det.

Skal jeg ha vaskehjelp?

Tirsdag morgen denne uken: I en stor leilighet på Majorstuen sitter Siv Mika Engebretsen (50) foran PC-en. Bak henne tørker to jenter fra CityMaid HjemmeSevice støv fra bokhyller. Siv, som jobber frivillig for Haiti-ofrene, har hatt vaskehjelp i mange år. Hun ville ikke krangle med mannen og «brant ikke for vasking».

- I store deler av verden hyrer man hushjelp når man får bra inntekt. I Norge skal de fleste fortsatt vaske selv, det tar tid å forandre det. Men jeg orker ikke våkne lørdag og tenke på alt jeg «burde, burde». Jeg liker heller å pynte, sier hun. I bakgrunnen går noe i gulvet. Forsiktig! sier Siv. Hadde det blitt ødelagt, ville skaden blitt dekket av selskapets forsikring.

Hilde Jansen fra CityMaid inspiserer leiligheten.

- Hvor mange etnisk norske har dere i stallen?

- Vi har nordmenn som jobber i flere ulike avdelinger hos oss. Men på denne typen hadde vi én i Oslo fjor. Men han sluttet. Det ble for slitsomt.

Laura Puipiene (30), som nå vasker trappen, kom fra Litauen for ett år siden. Hvorfor Norge? Alle vennene mine har i seks-syv år dratt hit for å tjene penger, sier hun.

Jeg spør Jansen om pris på vask av min leilighet: 1025 pr. gang, sier hun. Venner får det billigere svart, sier jeg. Men hva hvis de skader seg hos deg? Og vil du bidra til økt klasseskille? spør hun.

En svart samtale

Vil du høre noe moralsk oppbyggelig? Halvparten av befolkningen synes svart arbeid er galt, ifølge en fersk undersøkelse gjort av Samarbeid mot svart økonomi. Så det umoralske: 20 prosent av befolkningen oppgir å ha kjøpt svart arbeid de siste to årene. En økning fra 13 prosent i 2006. 34 prosent har kjøpt/vurdert å kjøpe svart de siste to år.

Fire av ti er helt eller delvis enig i at: har jeg betalt skatt av inntekt og formue, må jeg få bruke pengene på hva jeg vil.

Menn under 30 år, bosatt på Østlandet og ikke fagorganisert, er verst. Renhold og snekring er de verste bransjene. Av 200 000 nordmenn som kjøper renhold, betaler halvparten svart.

- Dette er dystre tall, sier skattedirektør Svein Kristensen, og fortsetter:

- Vi ser en tydelig smitteeffekt. De som kjøper svart har fått det anbefalt av venner, kolleger, slektninger. Det virker legitimerende. Hvis naboen gjør det, kan jeg også, som om de da har gjort seg fortjent til å bryte loven. Jeg kunne pekt ut bydeler og gateadresser hvor svart arbeid florerer.

- Fortell!

- Nei. Men jeg kan si at de som kjøper svart har penger nok til å betale ordentlig og utdanning nok til å vite at det er i strid med loven.

- Men er det så nøye?

- Det er ulovlig og et uttrykk for et samfunnsproblem at noen bryter loven der det passer dem. Man tenker på seg og sitt, mindre på fellesskapet. Det er dobbelt alvorlig at mange lønnes dårlig og mister rettigheter vi andre tar som en selvfølge.

- Ok. Tar jeg vaskehjelp, skal jeg betale hvitt.

- Bra. Da kan du sove godt om natten, sier skattedirektøren, som kommer med et varsel: Til høsten går myndighetene til storaksjon mot svart arbeid hos deg og meg.

På Oslo sykkelverksted er Hung akkurat ferdig med vårsjekken på artikkelforfatterens sykkel. Hung forklarer hvorfor han måtte bytte noen tannhjul. Journalisten lar seg imponere.

FOTO: Nordli Katrine

Sykkel og bil

Tirsdag denne uken: Tilfeldigvis får fotografen høre at jeg skal hente to sykler fra «vårsjekk», som er oljing og bytting av bremseklosser. Så du setter det bort? sier fotografen. Jeg stusser. Jeg har gjort det så lenge at jeg ikke tenker på det mer.

- Det er like vanlig å bruke oss til å bytte punktert slange. Enda det ville tatt 15 minutter å ordne det selv. Noen er skamfulle, sier sjef Bjørn Melgård ved Oslo sykkelverksted.

- Hva?! Gidder folk ikke det? sier jeg indignert.

Hva er det med fritid som gjør at man vil betale andre for å gjøre husarbeid mens man nyter den? spør sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen.

- Jeg tror det er forestillingen om aktiviteter som er sitt eget mål. Toppen av lykke må jo være å drive med ting som kun skaper selvrealisering og nytelse? I oljerike land som Norge ser vi en markant forskyvning mot hedonisme. Stadig flere blir medlemmer av Veblens «Fritidsklassen». Man realiserer seg selv gjennom fritid og forbruk, ikke arbeid, sier han.

Jeg vil gjøre begge deler, tenker jeg.

Jeg begynner å researche om au pair. Filippinerne, eller «flipperne» som de kalles på vestkanten, er de klart foretrukne. Flipperne bruker tid på å vennes fra å kalle vertskapet madame/sir (som er pinlig, for da fremstår ordningen som herskap og tjenere), men har rykte for å være renslige, pliktoppfyllende og hardtarbeidende. De østeuropeiske? De er ofte sure – og ganske late.

Slik er situasjonen: Vi selekterer dem som skal gjøre arbeidet for oss etter hvor pliktoppfyllende/late de er. Vi har kommet langt.

Jeg tenker meg om. Så tar jeg én telefon. Livet mitt vil om kort tid bli enda litt enklere.

Fordi jeg fortjener det.

Er jeg lat, statsråd Hanne Bjurstrøm?

- Jeg setter ut bilvask, sykkelreparasjon, prepping av ski, tar scooter til hytta og vil gjerne slippe husvask. Synes du jeg er lat?

- Hehe. Nei, du bidrar til å holde norsk økonomi i gang. Men du må betale ordentlig og ikke svart.

- Men innerst inne synes du jeg er litt lat?

- Vel. Du går ikke på ski til hytta. En mann i sin beste alder burde vel kanskje klart det. Men vaskehjelp har jeg selv.

- Du har vaskehjelp?

- Ja. Da jeg var ung, reagerte jeg veldig på dem som hadde vaskehjelp. Jeg er opplært til at man roter og rydder opp selv. Så fikk jeg full jobb og to barn. For å få ekteskap og alt til å gå, skaffet jeg meg vaskehjelp. Så jeg skal ikke moralisere.

- Lars Sponheim fikk gehør da han sa at vi skulle vaske dritten vår sjøl. Hva har forandret seg siden da?

- Før hadde de rikeste «hjelp». Nå er det legitimt i bredere lag av befolkningen. Meg selv og min tid blir bare viktigere. Derfor frigjør vi tid til de «utviklende» tingene. Da kommer «fordi vi fortjener det»-perspektivet inn. Hvorfor skal jeg og mannen min krangle om husvask når naboene er ute og drikker hvitvin i solen? Men det opprører meg at enkelte synes det er ok at noen skal tjene så lite, uten rettigheter.

- Hva synes du om «fordi vi fortjener det»-holdningen?

- Det er ikke galt å bruke rikdommen på å kjøpe seg fritid. Men du skal ha gjort deg fortjent til det, og da kan du ikke kjøpe svart arbeid. Vi må tenke litt på hva utviklingen gjør med oss, med samfunnet, ungene, at vi fjerner oss fra det manuelle arbeidet. At vi bare gjør det som umiddelbart tilfredsstiller behovene våre. Vi har ikke vondt av å gjøre noe kjedelig.

- Hva gjør det med dine egne barn?

- Jeg tror de er mindre skikket til å vaske enn jeg var. De lærer seg at de kan møkke til, droppe ting, og noen ordner opp. Her har jeg som mor et ansvar for å få dem til å respektere forskjellige typer arbeidsoppgaver.