- De har nådd grensen

Denne uken ble en ny, kritisk gjennomgang av Sametingets arbeid og organisering offentliggjort. Rapporten er skrevet av professor i statsvitenskap Per Selle på oppdrag av Sametinget.

Les hele rapporten: Sametingets organisatoriske utfordringer. En vurdering

Kritisk

I rapporten advarer Selle om at Sametinget er i ferd med å gå for langt i forhold til profesjonalisering, det vil si at det er blitt for mange heltidspolitikere. Han mener også at lønnsnivået til de sametingsansatte nærmer seg farlig høyt nivå:

«Jeg har påpekt at det sjelden eller aldri er en god demokratisk idé at de folkevalgte i betydelig grad er lønnsledende i forhold til de en skal tjene», er en av Selles konklusjoner.

Han skriver også at det er i ferd med å utvikles «tvilsomme sider ved den politiske kulturen» på Sametinget.

Viktig organ

- Jeg mener Sametinget har fått til veldig mye i løpet av den korte perioden siden det ble opprettet i 1989. Tinget er blitt en viktig institusjon i Nord. Men det er ikke sikkert at de er organisert så godt som de burde, sier Per Selle til Aftenposten.

- Det har vært en veldig sterk strømning i retning av profesjonalisering og økt lønn. Stadig flere skal ha økonomisk kompensasjon, bli frikjøpt fra arbeid og lignende. Det har også vært veldig stor grad av kniving mellom de politiske fraksjonene og kamp om posisjoner, fortsetter han.

Det at lønningene har vokst såpass fort, har gjort at en del av folket Sametinget er ment å tjene reagerer, understreker han.

Lønnsøkningen er ikke bare et resultat av Sametingets egne vedtak. Det er tidligere besluttet at sametingspresidentens lønn skal reguleres automatisk i forhold til inntekten til statsrådene og statsministeren i Oslo. Dermed tjener sametingspresidenten nå rundt en million kroner, i og med at statsministerens lønn har økt betydelig.

Andre politikere har samme type lønnsregulering, men noe lavere prosenter. ( Her er NRK Samis lønnsstatistikk for sametingspolitikerne fra 2000)

- Sametinget er kommet til en grense det er viktig å diskutere. Hvis de går lenger når det gjelder lønn og privilegier får de problemer med sin egen legitimitet. For noen av dem er grensen allerede passert, sier Selle.

Opposisjonen kritisk

Silje Katrine Muotka representerer opposisjonen til Norske samers riksforbund (NSR) på Sametinget. Hun mener misforholdet mellom sametingsansatte og befolkningen er blitt for stor.

- Jeg merker veldig godt at folk reagerer på om dette er en rimelig lønnsutvikling. Sametinget blir jo en gigant i forhold til de små sivile organisasjonene, og folk lurer på hva tinget gjør for enkeltmennesker, sier Moutka.

Hun forteller at det har vært særlig høy lønnsøkning for politiske rådgivere som nå tjener nærmere 700 000.

- Dette er mye i forhold til samfunnet for øvrig. Gjennomsnittslønnen i mange samiske kommuner er lavere enn i resten av landet, og statistikk viser at bare i Karasjok og Kautokeino lever rundt 300 mennesker under fattigdomsgrensen, sier Moutka.

Definisjoner varierer fra kommune til kommune i SSBs gjennomgang, men dette regnes ut fra en fattigdomsgrense på rundt 115-120 000 kroner, forklarer hun.

For mye intern diskusjon

Muotka mener Sametinget bruker for mye tid på å diskutere sin egen organisering, posisjoner, lønn, privilegier og hvem som skal ha hvilke roller.

- Siden jeg tiltrådte i 2009, har vi hatt den politiske organiseringen av Sametinget på plakaten nesten ved hvert plenum. Dette bør diskuteres og avgjøres i én, stor operasjon, så vi ikke bruker opp verdifull plenumstid på å diskutere oss selv igjen og igjen, sier hun.

Vanskelig balanse

Store deler av Per Selles rapport er viet organiseringen av Sametinget, og forholdet mellom forvaltningsoppgaver og politisk representasjon. Tinget har ikke et klart skille mellom byråkrati og politisk ledelse slik det er vanlig, og dette skaper spesielt store utfordringer.

- Sametinget er en ganske liten organisasjon med 135 ansatte. Samtidig er den stor i betydningen geografien som skal dekkes og det at man skal rekke over en lang rekke forhold. De skal på et vis ivareta alt som er samisk, sier Selle.

- Det er nesten ikke grenser for hva du kan drive med. Sport, utdanning, språk, natur, fisk, naturressurser og økonomi. Dette setter veldig sterke krav til de prioriteringene som skal gjøres. Man må velge hva en skal satse på, fortsetter han.

Han antyder at saksforhold som gjelder språk- og opplæring kanskje har tapt i forhold til rene ressursspørsmål.

- Det har vært et materielt fokus, og dreid seg mye om konflikter med styresmaktene, finnmarkslov og materielle ressurser som olje, mineraler og vindkraft, fremhever han.

Ny struktur

Selle foreslår i rapporten å opprette en egen strategi- og samfunnsavdeling som skal være ledende i forhold til resten av forvaltning og administrasjon. Han mener det vil kunne bidra til i større grad å koordinere internt arbeid, og ivareta alle oppgavene Sametinget har i forhold til Storting og Regjering.

Silje Katrine Muotka mener rapportens gjennomgang av organsiasjonen er viktig:

- Dette er konstruktive og spennende innspill om Sametingets rolle og funksjon. Per Selle trekker frem mange kjente diskusjoner. Dette vil bli et verdifullt bidrag videre, sier hun.