Slik kranglet politikerne seg frem til dårligere veier

Les også:

Det er mandag 10. juni 1996. I Nord-Irland innleder 93 delegater i Fredsforum forhandlingene om provinsens fremtid. Man venter på at IRA på ny erklærer våpenhvile, slik at Sinn Feins 17 medlemmer også kan delta.

På Stortinget står en sak av mindre verdensformat på kartet. Nærmere bestemt veistumpen mellom Melleby og Ørje i Østfold.

Med følgende replikk setter Solveig Torsvik (Ap), tidligere leder, nå sekretær for samferdselskomiteen på Stortinget, tonen for debatten:

- Det er behov for å sørge for at vi ikke overinvesterer i veistandard.

Stumpen det er snakk om er på bare 14,5 km. Det handler likevel om Norges hovedferdselsåre i retning Stockholm, E18 gjennom Østfold. Da Stortinget griper inn er byggingen av veien faktisk i gang. Men flere partier har funnet grunn til å diskutere saken på nytt. Noe som skal få drastiske konsekvenser.

Aftenposten har foreholdt debatten for Knut Boge, forsker ved Handelshøyskolen BI og forfatter av bøker om norsk, moderne veibygging. Han mener den forteller det meste om holdningen til samferdselsutbygging i Norge på Stortinget for 15 år siden, noe som igjen er sterkt medvirkende til veinettets forfatning i dag.

Så sent som i mars dokumenterte Aftenposten at dagens veinett er underdimensjonert, til dels preget av forfall, til dels for smalt, for ujevnt og preget av høy ulykkesrisiko.

I utgangspunktet skal veien som diskuteres i Stortinget i juni 1996 bli motorvei klasse B. Det innebar tofelts vei uten midtdeler, 10 meter bred.

For god standard

Det er denne standarden Ap, Sp og SV rett og slett mener er for god, i forhold til trafikken.

- Vi kan ikke flotte oss med standarder over det trafikken tilsier, sier Sps Terje Sandkjær.

SVs Inge Myrvoll følger opp:

- Det er bare noen få stamveier i Norge som er aktuelle for motorveistandard, og det er slett ikke den biten som nå er påbegynt, sier Myrvoll.

E18 som riksvei

Der og da fremmer partiene et forslag om at E18 i stedet skal bygges ut etter riksveistandard. Noe som betyr 7,5 meters bredde, ikke 10.

Høyres Ole Johs. Brunæs tar til motmæle.

- Det er alvorlig talt med undring at vi er vitne til snuoperasjonen Ap gjør. Dette er en europavei, den har et formål. Det er ment at denne veien skal være en hovedkorridor til Sverige. Planene er gjennomført, og planene er godkjent av departementet. Arbeidene er i gang, minner Brunæs om.

Men kuttforslaget vedtas likevel, med 85 mot 79 stemmer.

Vedtok smalere vei

Terje B. Olberg er på denne tiden fungerende veisjef i Østfold. Han kan ikke tro det han hører.

- Jeg kunne ikke godta det. Ut fra hensynet til trafikksikkerhet så kunne jeg ikke akseptere en 7,5 meter bred vei. Den gamle veien var jo 8,5 meter bred, sier Olberg i dag.

Fortsatt husker han turen hjem fra Oslo til Østfold som en av de tyngste stundene i yrkeskarrieren. Veidirektøren hadde ikke gitt ham noe slingringsmonn. Når Stortinget hadde bestemt at E18 mellom Ørje og Melleby skulle være en 7,5 meter bred riksvei, var det ikke bønn.

I Østfold blir Olberg møtt av et hav av protester. Sentrale politikere fra storting og regjering inviteres ned til visninger hvor lokalbefolkningen har leid inn to vogntog. De plasseres ved siden av hverandre på en 7,5 meter bred vei for å vise hvor liten plass det er.

Nok et nei

Demonstrasjonene har sin effekt. Den 14. november kommer saken opp i Stortinget igjen. Frontene er like fastlåst, men KrF prøver seg med et kompromiss: Veien bygges med riksveistandard, men får være 10 meter bred! Det vises blant annet til at det på svensk side bygges 13 meter bred vei. Forslaget vrakes, med 56 mot 53 stemmer. Stortinget står på sitt.

Men historien slutter ikke der. Frps Carl I. Hagen tar plutselig ordet og sier han har stemt mot sin egen mening. Etter mye frem og tilbake, der Østfolds egen Tom Thoresen (Ap) går imot ny avstemning, blir det ny votering.

KrFs forslag blir likevel vedtatt, med 57 mot 52 stemmer. E18 mellom Ørje og Melleby skal ha tredje beste veistandard, men får være 10 meter bred

Terje B. Olberg forteller at vedtaket ble fulgt. Og at man var nøye med å bruke gule skilt, og ikke blå som på motorveier, da veien ble åpnet i parseller mellom 1998 og 2003.

I dag heter det på Veivesenets hjemmesider at «Hovedmålet med å bygge ny E18 mellom Ørje og Vinterbro er å etablere ny motorvei». Flere delstrekninger har i dag firefelts motorvei.

- Veiekspert Knut Boge, hva forteller debatten fra 1996 om Stortingets forhold til samferdsel?

- Den sier det meste.

- Kan du utdype?

- Det trenger egentlig ikke noe mer utdyping. Det har åpenbart ikke streifet disse politikerne at en vei er en investering for 40–50 år fremover. Forståelsen for en langsiktig investering er fraværende, de forstår ikke betydningen, sier Boge.

- Når endret holdningen seg til samferdsel, på Stortinget?

- Bare for noen få år siden, sier Boge.

- Naturlig

Solveig Torsvik svar slik på spørsmål om hva debatten sier om måten man tenkte på veibygging på den tiden:

- Jeg synes det var helt naturlig at vi diskuterte hvordan vi skulle få bedre veistandard på strekningen.

- Stortinget reduserte standarden på den nye veien som skulle bygges?

- Jeg er ikke enig i at standarden ble redusert. Alle var enige om at standarden på veien skulle forbedres. Det vi snakket om var standarden på forbedringen.

- Men Stortinget reduserte dimensjonen på veien?

- Mitt utgangspunkt er at når en skal lage et prosjekt for å lage forholdene bedre, så er det mulig å diskutere ulike løsninger, og det er mulig å havne på ulike løsninger. Noe mer har jeg ikke å melde om det, sier Torsvik.

Dagens samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) satt på Stortinget også i 1996. Aftenposten har bedt henne kommentere veidebatten. Det har hun ikke ønsket å gjøre.